Samtidig som tallene på drepte barn i Gaza overstiger 10.000, skriver Vårt Land fra lederplass at det ikke tjener noen å bruke ordet folkemord om det som skjer i Palestina. Ifølge avisen bidrar det til å gjøre situasjonen mer spent enn den allerede er. De beskylder aktører som advarer mot folkemord, for å bedrive «intellektuell tankelek».
Dette er mørke toner fra Norges største kristne avis. Situasjonen i Palestina er så alvorlig at svært tunge og seriøse aktører advarer mot folkemord. Blant dem er The International Federation for Human Rights (FIDH). De krever at det pågående folkemordet mot det palestinske folk må stoppe umiddelbart. FIDH er en paraplyorganisasjon for nærmere 200 menneskerettighetsorganisasjoner fra 117 land, med hovedsete i Paris. Det norske medlemmet er Den norske Helsingforskomite. En rekke FN-eksperter har advart mot folkemord gjentatte ganger.
Palestinerne er i fare for å utslettes som gruppe og nasjon
55 eksperter i Holocaust- og folkemordstudier har også publisert et opprop hvor de advarer mot folkemord i den pågående krigen og begrunner hvorfor. Den israelske Holocaust-forskeren Raz Segal beskriver det som foregår på Gaza et «et lærebokeksempel på folkemord» med henvisninger til blant annet israelske lederes eksplisitte offentlige uttalelser som peker i retning folkemord.
Folkemord handler ikke kun om å drepe mange mennesker, men også å utslette deres identitet, levemåte og røtter. Det handler om å ødelegge gruppen som en gruppe. Det palestinske folk og dets sivilisasjon har over flere generasjoner blir aktivt og brutalt forsøkt utslettet av Israel, fordi både palestinsk historie og demografi blir sett på og behandlet som en direkte trussel mot et Stor-Israel.
Da staten Israel ble opprettet i 1948, var det derfor ikke bare over 750.000 palestinere som ble jaget fra Palestina for å bygge den jødiske staten. Over 500 palestinske byer og landsbyer ble bokstavelig talt jevnet med jorden for å skjule spor av den innfødte palestinske befolkningen – og deres kulturliv, arkitektur, kunst og historie. Titusener av palestinske bøker og skriftlige dokumenter ble regelrett ranet. Disse utgjorde uerstattelige kilder til den palestinske intellektuelle arven. Ifølge den israelske historikeren Ilan Pappé tok bokranet form av både plyndring fra israelske privatpersoner, men også plyndring i offentlig regi til det israelske nasjonalbiblioteket.
Nå jevnes store deler av Gazastripen med jorden av Israels voldsomme og groteske krigføring. Det er ikke bare mennesker som blir skadet og drept, men også palestinske kulturskatter legges i ruiner. Det er ikke bare et tap for palestinere, men for hele menneskeheten. Biblioteker, skoler, kirker, moskeer, kunstsamlinger, historiske monumenter og mediehus legges i ruiner. Hva vil være igjen til å binde de overlevende sammen, som folk og samfunn?
Når Gaza blir bombet sønder og sammen, tenker vi først og fremst på et beleiret, tett befolket område under hard blokade med mange flyktningleirer. Vi reagerer ikke som om det var Barcelona eller København som ble gruslagt. Fordi vi vet så lite om hva som legges i ruiner, tar vi ikke fullt inn over oss hvor enormt og fatalt skadelig teppebombingen av Gaza er for palestinere som folk og hva som står på spill.
Visste du at Gaza er en av verdens eldste byer? Byen har hatt permanent bosetting siden 3000 år f.Kr. Den har vært en viktig handelsby på grunn av sin beliggenhet ved Middelhavet og grensen mellom Asia og Afrika.
Den danske professoren i arabiske studier, Jakob Skovgaard-Petersen, skriver om hvordan gasbind, det tynt vevde bomullsstoffet som brukes til å dekke sår, har sitt navn fra stedet det ble importert fra: Gaza. Han påpeker den bitre ironien i at gasbind etter oppkalt etter det stedet som nå er i desperat mangel på det og annet medisinsk utstyr.
Gaza er en kristen, jødisk og muslimsk by. Gazastripen har en rekke historiske kirker, moskeer og synagoger. Rosenkrans Søstrenes skole ble bombet for noen uker siden, sammen med 50 kristne hjem. Church of the Holy Family og St. Porphyrios kirke, bygget i det fjerde århundre for den kristne biskop Porphyr og dermed er en av verdens eldste kirker, er også bombet. St. Vitalis av Gaza (d. 625) er en kjent helgen innen katolsk og ortodoks tradisjon, han er skytshelgen for prostituerte og dagarbeidere. Gaza er også et referansepunkt i jødedommens historie, særlig som knutepunkt for jødisk handel og læring på 1200-tallet.
Gaza by har en lang og betydningsfull muslimsk historie. I en av byens eldste moskeer er det en grav for Profeten Muhammads oldefar Hashim ibn Abd Manaf, som døde i Gaza under en av sine reiser. Kalifen Umar skal også ha vært handelsmann i Gaza før han konverterte til islam. Han var også kalifen som beseiret de bysantinske herskerne som Palestina lå under på 600-tallet, og den største moskeen i Gaza er oppkalt etter ham. Den er også bombet nå. En av de mest betydningsfulle autoritetene innen sunniislam; Imam al-Shafii, var fra Gaza. Det er flere moskeer med hans navn som har blitt bombet.
De muslimske lederne i Palestina tok aktive politiske grep for å gjeninnføre og bevare jødisk liv og religionsfrihet i Jerusalem, etter århundrer med fordrivelse og undertrykking av de tidligere herskerne. En rekke jødiske historikere har skrevet om de islamske rikenes viktige betydning for jødenes overlevelse som folk gjennom historien.
Fordi vi vet så lite om hva som legges i ruiner, tar vi ikke fullt inn over oss hvor enormt og fatalt skadelig teppebombingen av Gaza er for palestinere som folk og hva som står på spill. Dette er grunnen til at vi snakker om folkemord. Palestinerne er i fare for å utslettes som gruppe og nasjon.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Les mer om Israel-Palestina-konflikten