Det nye supertoget suser gjennom Laos, et av verdens fattigste land, i 160 kilometer i timen. I rismarkene står bøndene og måper. «Det er et mirakel. Vi har aldri sett noe sånt før», sier en av dem til avisen Laotian Times.
Toget kommer fra Kina og ender sin reise på den flunkende nye jernbanestasjonen i Vientiane, landets hovedstad. Men for den laotiske finansministeren er situasjonen alt annet enn lys. For nå skal avdragene betales. Rentene også.
Blant dem som klappet høyest var Vladimir Putin, som nå trenger Kina mer enn noensinne
Det kostet nesten 5,9 milliarder amerikanske dollar å legge det tusen kilometer lange jernbanesporet, som strekker seg gjennom noen av Asias vanskeligste landskaper. Laos har forpliktet seg til å betale tredjeparten av gildet, men finansministerens kasse er nesten tom. Ikke noe land i verden har en høyere gjeld til Kina per innbygger enn Laos, konstaterer Verdensbanken.
Laos ligger inneklemt mellom Kina, Myanmar, Thailand, Laos og Vietnam og teller bare 7,5 millioner innbyggere. Mye av geografien består av skogkledde åser og fjell, og for å realisere jernbaneprosjektet måtte kineserne lage 167 tunneler og 301 bruer.
Da byggingen startet i 2016, ble flere titusener kinesiske arbeidere engasjert – og svært få laotere. Arbeidet tok seks år og ble avsluttet med en pompøs seremoni i Vientiane, klipping av røde silkebånd og høytidelige kinesisk-laotiske løfter om «en felles framtid». Ja, felles blir den, for nå rykker Kina inn i Laos på alle fronter. I Vientiane pågår en hektisk byggeboom finansiert med kinesisk kapital, og flere nye prosjekter er på beddingen.
Kina har også velsignet Laos med to store kasinoer, begge lyser som eventyrslott i nattemørket. Det ene ligger i den laotiske delen av Det gylne triangel, det andre nær grensen til Kina. Under pandemien ble de stengt, men nå vender klientellet, tusener av spillegale kinesere, tilbake. Det samme gjør de prostituerte laotiske jentene. Infrastrukturen som understøtter kasinoene, er finansiert med kinesiske Silkevei-penger.
[ Trygve Svensson: Hva skylder vi fremtiden? ]
Den kinesisk-laotiske jernbanen er et ledd i Kinas ambisiøse Silkevei-prosjekt (BRI), som ble lansert av president og partisjef Xi Jinping i 2013. Nå er ti år gått, og det er på tide å gjøre opp status. Derfor inviterte han Silkevei-landene til en stor konferanse i Beijing i oktober. Xi holdt åpningstalen og hyllet sitt hjertebarn i svulstige ordelag. Det samme gjorde lederne for en rekke andre land, blant dem Vladimir Putin.
Men laoterne er slett ikke overbevist om at Kinas inntog vil gagne landet. Beslutningen om å bygge jernbanen ble tatt overhodet på dem. I likhet med Kina styres Laos av et strengt kommunistparti som ikke tåler opposisjon. I et fengsel utenfor Vientiane sitter et ukjent antall regimekritikere, andre er sporløst forsvunnet og muligens drept.
Mer enn 150 land har hittil sluttet seg til Silkevei-prosjektet. Vestlige land og internasjonale finansinstitusjoner har betraktet det med betydelig skepsis.
Alle er enige om at Asia og verden trenger bedre infrastruktur. Spørsmålet er bare på hvilken måte. Hovedinnvendingen har vært at Kina, i rollene som pådriver og långiver, kan påføre samarbeidspartnerne for mye gjeld og gjøre dem avhengige av det kinesiske diktaturet. Eksperter har i tillegg pekt på at avtalene som Kina inngår, er lite transparente. Det bryter med internasjonal praksis og gjør det vanskelig å få innsyn i det som skjer.
På konferansen i Beijing kom det fram at Kina hittil har bevilget 962 milliarder amerikanske dollar til tallrike prosjekter rundt om i verden. Det tilsvarer 10 755 milliarder norske kroner etter dagens dollarkurs. Men mesteparten av «hjelpen» gis som lån, og Kina vil naturligvis ha pengene tilbake. Ikke bare fra Laos, men også fra Sri Lanka, Pakistan, Kenya og alle andre som sliter med å betjene gjelden.
Etter massiv kritikk har lederne i Beijing gått med på å reforhandle noen av avtalene. Forhandlingene har i de fleste tilfeller endt med at motparten har fått utsatt nedbetalingen av gjelden. Samtidig fortsetter gjeldstyngede Silkevei-land å oppta nye kinesiske lån for å kunne betjene de gamle. Dette er definisjonen på en gjeldsfelle.
Fra talerstolen i Folkets store hall varslet Xi Jinping at Kina vil bevilge ytterligere 120 milliarder dollar til nye Silkevei-prosjekter. Mange hadde trodd at han ville tilby enda mer, men kinesisk økonomi går ikke så godt som før. Millioner av kinesere er arbeidsledige og forbruker mindre. Eiendomssektoren befinner seg i en dyp krise, og bankene strever med å drive inn gjeld. Xi slo likevel an en offensiv tone og sa at Kina ville forfølge sin Silkevei-drøm og «rykke framover inntil målet vårt er nådd».
Blant dem som klappet høyest var Russlands Vladimir Putin, som i starten var skeptisk til Xi Jinpings initiativ, men som nå trenger Kina mer enn noensinne.
Mye av Russlands infrastruktur er gammel og nedslitt, særlig i landets østlige deler. Putin mangler imidlertid kapital og kompetanse til å modernisere den så raskt som han ønsker. I en tid med økt spenning mellom Russland og Vesten kan Kinas Silkevei-konto vise seg ekstra nyttig. Et fungerende Russland er dessuten i Kinas interesse.
Xi Jinping varslet også at Kina står fast ved sin plan om å bygge nye veier og jernbaner til Sentral-Asia og Europa. Men oppgaven blir ikke lett, i hvert fall ikke på kort sikt, for Russlands krig mot Ukraina har kullkastet deler av planen. Kinas dårlig skjulte sympati for Russlands sak har ikke gjort det lettere å realisere den. I både Ukraina, Polen og Europa for øvrig er lysten på et tettere samarbeid med Kina mindre enn på lenge. Skjønt i politikken er det meste mulig, ikke minst i Europa hvor regjeringer kommer og går.
Inntil videre øker Silkevei-landenes gjeld år for år. På konferansen i Beijing ba flere av dem om enda mer penger, selv Laos. Regjeringen i Vientiane vil ganske sikkert bli bønnhørt, for nå vil Kina også bygge en motorvei fra grensen i nord til den laotiske hovedstaden i sør. Byen ligger strategisk plassert ved Mekong. På den andre siden av elva strekker det langt rikere Thailand seg mot havet. Ved å knytte den laotiske jernbanen til den thailandske vil Kina få en ny og kjærkommen rute til Bangkok og byens store havneanlegg. Planene er klare, bare de siste signaturene mangler.
«Silkevei-samarbeidet ble foreslått av Kina, men fordelene og mulighetene er til beste for alle», konkluderte Xi, og utsendingene belønnet ham med langvarig applaus.
For gjeldstyngede Laos forfaller neste avdrag 31. desember.
[ Jo Moen Bredeveien: Så jeg roper: DET GÅR IKKE TOG LENGER MELLOM OSLO OG TRONDHEIM! ]