Kommentar

EU, kloakk og Norge

Det blir dritdyrt å rense kloakk på småsteder.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

EU gjør det ekstra dyrt for mange norske kommuner å bli kvitt kloakk på forsvarlig måte. Mandag ble EUs miljøministre enige om strengere rensekrav. Avløpsdirektivet, som også Norge er bundet av gjennom EØS-avtalen, skal strammes inn. Og Norges innvendinger har ikke blitt hørt.

De nye og mer strenge reglene innebærer krav om avansert felles renseanlegg for tettsteder med mer enn 1250 innbyggere. I dag går grensen på 2000 innbyggere for utslipp til ferskvann og 10.000 innbyggere for utslipp til sjø.

Et fullt EU-medlemskap ville ha hjulpet Norge.

Dermed må flere norske kommuner investere i svært dyre renseanlegg. Stranda kommune, hvor det er litt over 2.900 innbyggere må oppgradere kloakkrenseanlegget for 190 millioner kroner som en direkte følge av direktivet. Det blir en kostnad på 95.000 kroner per innbygger.

«Dyrt, energikrevende og med svært liten miljøgevinst for norske kommuner langs kysten», er karakteristikken tidligere miljøminister Espen Barth Eide har brukt.

I en rapport fra 2021 anslår Norconsult og Sintef at kommunale vann- og avløpsanlegg må oppgraderes for 332 milliarder kroner de nærmeste 20 årene. Det vil innebære minst en dobling, og i mange tilfeller en tredobling, av gebyrene som norske husholdninger pålegges. Og på toppen av dette er det altså mange småkommuner som får en ekstra «EU-regning».

EU har åpnet for flere tilpasninger i avløpsdirektivet overfor sine egne, men utenforlandet Norge har ikke fått unntaket som våre diplomater har bedt om. Argumentet fra norsk side er at vannutskiftingen er så stor på de aktuelle stedene langs kysten vår at sjøen ikke blir forurenset med dagens norske krav til rensing av kloakk.

Men her har altså Norge talt for døve ører i Brussel. Mye tyder på at Norge hadde fått unntak eller overgangsordning dersom landet vårt hadde vært fullt medlem av EU. Alternativt kunne saken ha løst seg dersom Norge hadde droppet å inngå EØS-avtalen, men det ville skape mange andre problemer.

Et stort politisk flertall på Stortinget slår ring om EØS-avtalen. Samtidig er det dessverre en kjensgjerning at nordmenn flest stiller seg negative til et EU-medlemskap. Arbeiderpartiet, som tidligere var et ja-parti, nevner ikke EU-medlemskap med ett ord i sitt partiprogram.

Og nå går statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre endog ut og advarer mot en ny debatt om EU-medlemskap. «En EU-debatt kan både ta oppmerksomheten bort fra det som er viktig nå, og skape splittelse og polarisering i en tid der vi trenger å stå sammen», sier Støre i boken «Jonas og krigen» som Aftenpostens Kjetil B. Alstadheim har skrevet.

Vi må tydeligvis slå oss til ro med at EØS-avtalen er vårt ankerfeste i Europa. Selv om det noen ganger koster. Og i dette tilfellet blir dritdyrt.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen