Området er og blir en religiøs kruttønne. Den jødiske, muslimske og kristne befolkningen viser en velutviklet evne til å krenke hverandre. Dermed oppstår den ene krigen etter den andre.
Hamas spiller bevisst på religiøs krenkelse. Striden rundt Al Aqsa ble brukt til å rettferdiggjøre det bestialske angrepet på Israel. De målrettede og vel gjennomtenkte angrepene mot sivile mål har vært så fæle at sympatisører for palestinernes sak vrir seg i fortvilelse over det som nå har skjedd. Det religiøse hatet virker ikke å kjenne noen grenser.
Det religiøse hatet forsterkes ytterligere med det som nå skjer
Den israelske nasjonen er rystet, og statsminister Benjamin Netanyahu får gjennomgå. Han ble i starten av sin politiske karriere oppfattet som en liberal politiker, men på ett eller et annet tidspunkt ble mannen med ni politiske liv fullstendig fanget av kjærlighet til makt. Det siste året har hans fundament for statsministerens makt gått gjennom samarbeid med to ultraortodokse partier på ytterste høyre side. Disse ekstreme partiene skyr ingen midler for å trekke Gud inn i politikken.
[ Krig og død som fredagsunderholdning er uakseptabelt ]
I en skjør politisk konstellasjon må alle få noe for å rettferdiggjøre deltakelsen i en regjering. Netanyahu ga etter på viktige punkter og bidro selv til at demokratiet ble satt under press i Israel. Ideen om å redusere domstolenes innflytelse har ført til uvanlig sterke demonstrasjoner i Israel. Netanyahu ble mer opptatt av å ri av landets interne konflikter enn å tenke på trusselen fra Hamas og Gaza.
Selv ikke 6. oktober 2023 var årvåkenheten der. Denne datoen er selveste 50-årsdagen for Yom Kippur-krigen tilbake i 1973. Da satte arabiske land, under ledelse av Syria og Egypt, i gang et overraskelsesangrep under det som er Israels store religiøse høytidsdag. De første døgnene av denne krigen led Israel store tap, men fikk samlet seg og slo tilbake. Krigen var over etter tre uker, og de arabiske landene satt igjen med en stor ydmykelse. Det sier sitt at krigen for alltid har fått sitt navn etter religiøse høytider. På jødisk side kalles den for Yom Kippur-krigen. På muslimsk side er navnet Ramadankrigen.
[ Vestens likegyldighet har fått sin dom ]
Symboler betyr mye i Midtøsten. For ansvarlige sikkerhets- og etterretningsmyndigheter i Israel burde det vært naturlig å sette et kryss i margen ved denne datoen. I 2023 var det for Hamas en tilleggsdimensjon. Angrepet ble igangsatt på den jødiske sabbaten.
Lederen for Hamas-bevegelsens militære fløy, Mohammed Deif, kalte angrepet for «Operasjon al-Aqsa-storm», under henvisning til de mange stridighetene som har vært om al-Aqsa-moskeen i Jerusalems gamleby. Eierskapet til og kontrollen over de mange hellige stedene i Jerusalem er noe av kjernen i den religiøse konflikten.
Akkurat nå får sivilbefolkningen i Gaza kjenne på virkningen av den galskapen deres egne ekstremister har satt i gang. Det hadde vært å håpe at Israel kunne vise tilbakeholdenhet med de krigsoperasjonene som nå er satt i gang. Det er ikke bare hevnmotiv og «øye for øye og tann for tann» som gjelder. Israel er blitt tatt med buksene nede når det gjelder det som er så viktig for alle i Israel – sikkerhet. Netanyahu har fått på plass en kriseregjering, og nå skal det en gang for alle understrekes at sikkerheten for Israel igjen ivaretas.
Både politisk og militær ledelse virker å ta mål av seg å knuse alle fremtidige militære operasjoner som kan komme fra Gaza-stripen. Det religiøse hatet forsterkes ytterligere med det som nå skjer.