I likhet med kollegaen min Kjell Werner, velger jeg å tolke kunnskapsminister Tonje Brenna i beste mening når det kommer til «arbeidslinja». Hun sa til NRK tidligere denne uka at «deler av venstresiden har gått seg veldig fast i en debatt som handler om nivået på ytelser, og for lite om hvordan vi får folk av ytelser og inn i arbeid»
Jeg tror kunnskapsministeren vår kom med dette utspillet fordi hun vet hvor viktig dette fellesskapet er for mennesker. «Løkka i livet er gleda i arbeidet» sang også Hans Rotmo sammen med The Valley Boys på syttitallet, og rektor Kjell Ove Hauge ved Kuben videregående skole i Oslo sier til NRK at «du blir syk av å ikke være nyttig».
«Hele folket i arbeide» er godt kjent i Det norske Arbeiderpartis historie. Det er viktig at så mange som mulig som kan jobbe, får jobbe. Har man arbeid å gå til, har man de gode samtalene i lunsjen, lagspillet, og kanskje også det ekstra sosiale etter jobb på kjøpet.
[ Lars West Johnsen: Også Støre taper på Solberg-saken ]
Samtidig var utspillet et slags sleivspark til de to partiene til venstre for Ap: Rødt og SV. De to partiene Arbeiderpartiet vil bli avhengig av fremover, når både Senterpartiet og MDG ser ut til å gå til den andre siden.
Jeg ser i grunnen ikke den store uenigheten mellom Rødts Mímir Kristjánsson og Tonje Brenna heller, når han ønsker seg «Tranmæls arbeidslinje», som betyr å øke trygdene, mens Brenna mener vi må rette fokus på hvordan vi skal få folk tilbake i jobb. Det går an å ha to tanker i hodet samtidig.
Et godt eksempel på at vi alle må bidra til at folk som ønsker å jobbe faktisk får det, er Aslak Molvær (58). Han har altså ni år igjen av arbeidslivet, og har søkt 2000 jobber. Likevel har han ikke jobb. Det henger ikke på greip. Han har bakgrunn fra helsevesen, transport og kultur, i tillegg til bachelor i administrasjon og ledelse. «Jeg nekter å være et offer», sa Molvær til TV2. Da er det viktig at han har en arbeidsledighetstrygd som det går an å leve av, og desto like viktig at fellesskapet gjennom Nav bidrar til at han får være yrkesaktiv til han blir pensjonist.
Jeg vil i likhet med Brenna advare mot stakkarsliggjøring av arbeidsledige. Det er naivt å sy puter under armene til folk som ikke trenger det. Slik som vi nå gjør med konsernsjef i Statkraft, Christian Rynning-Tønnesen, som etter 14 år sjefsstolen vil benytte seg av en aldri så liten gullavtale på fellesskapets regning.
Ifølge E24 har Rynning-Tønnesen en stillingsendringsavtale fra Statkraft for konsernsjefen etter fylte 62 år, som gir arbeidstid på femti prosent på 75 prosent lønn inntil pensjonsalder. Jeg vil minne om at Rynning-Tønnesens årslønn er på 6 millioner kroner. Han fikk utbetalt 7 millioner kroner i fjor.
Rynning-Tønnesen forsikrer E24 om at avtalen kun blir gjeldende i to og et halvt år. Men sjefen for vårt felles eide kraftselskap har også en etterlønnsavtale på 12 måneder, som E24 påpeker at gir han i praksis ni millioner kroner dersom Statkraft initierer en oppsigelse.
Å mistenkeliggjøre folk som står ved utenfor arbeidslivet, skaper også mistillit til politikere som ikke er på tillitstoppen fra før.
Helsetoppene våre blir også stakkarsliggjort. Direktøren i Helse Nord, Cecilie Daae, hadde en avtale på 1 million kroner i sluttpakke – på tross av at Helse Nord gikk i kraftig minus. Til sammenligning tjener en gjennomsnittlig helsefagarbeider rundt 520 000 kroner i året. Om helsefagarbeideren skulle miste jobben, vil hun motta 322 000 årlig. Det utgjør 16 000 kroner i måneden etter skatt. Det betyr at hun mest sannsynlig er nødt til å søke sosialhjelp utenom dagpengene, om hun ikke har en lønnet partner.
Skal ikke politikerne også følge arbeidslinja? I dag får politikerne altså en «sluttpakke» med full lønn i tre måneder automatisk, og kan i tillegg søke om en etterlønn i 12 måneder. Det betyr 900 000 for å være arbeidsledig i 15 måneder, og dette har også flere stortingspolitikere benyttet seg av. Dette stemte Brennas parti for, alle som en. Det er godt mulig at det er rett at man må være sikret etter stortingskarrieren, men hva om dette blir en hvilepute? Bør vi ikke heller jobbe aktivt med å få dem tilbake i jobb?
[ Jo Moen Bredeveien: To skritt fra avgrunnen ]
Jeg ønsker ikke å mistenkeliggjøre verken Statkraft-sjefen, Helse nord-sjefen eller stortingspolitikerne som benytter seg av etterlønn. Jeg tviler ikke på at direktørene i det offentlige jobber for lønna, og jeg tviler heller ikke på at stortingspolitikerne våre gjør en iherdig innsats i folkets tjeneste.
Samtidig tror jeg Brenna gjør lurt i å kanskje ta til seg noe av det Kristjansson sier. Å mistenkeliggjøre folk som står utenfor arbeidslivet, skaper også mistillit til politikere som ikke er på tillitstoppen fra før.