Erna Solberg og Sindre Finnes har de siste ukene virkelig fått kjenne på hva som ligger i vigselsritualets formulering «i gode og onde dager». Hver morgen våkner paret til overskrifter om nye aksjetransaksjoner og spørsmål om den tidligere statsministerens habilitet. Foreløpig står hun det av. «Jern-Erna er blitt til «Teflon-Erna». Meningsmålingene tyder på at hun høster mye sympati, i hvert fall blant hennes egne.
Det er ikke ofte vi har hatt saker i Norge der økonomiske disposisjoner gjort av ektefeller til regjeringsmedlemmer er blitt en trussel for politikeres karriere.
På kirkelig hold er ektefellers miserer ikke ukjent. For nær ti år siden måtte biskop Ernst Baasland i Stavanger trekke seg fra stillingen som følge av at hans kone hadde tatt opp store private lån for å hjelpe en av ekteparets sønner. Det viste seg senere at sønnen hadde en medisinsk diagnose som førte til at han spilte bort pengene som moren forsynte ham med.
Å være gift med en toppolitiker er noe helt annet
Biskopen selv distanserte seg fra de store låneopptakene under henvisning til at økonomien var hans kones ansvarsområde i familien. Da det kom for dagen at han hadde medundertegnet et gjeldsbrev på flere millioner kroner, var det ikke så lett å hevde at han var skyldfri i en sak som påførte mange av bispeparets venner store økonomiske tap. Trykket ble etter hvert så stort at han måtte trekke seg.
Som sjefredaktør i Vårt Land sto jeg midt opp i denne saken. Fra Rogalands-området kom det en strøm av henvendelser. Innholdet var ikke å ta feil av: Biskopen var en uskyldig part. Vårt Land som avis skulle følgelig ikke skrive for mye tragedien som hadde rammet familien. Da redaksjonen ikke ga etter for dette presset, strømmet oppsigelsene fra abonnentene inn. De som ytret seg, argumenterte ikke alltid så prinsipielt. Det var medynk over en uheldig biskop som virket å være styrende. Det gjaldt også noen av de som hadde tapt penger på utlånene.
Denne historien godt tilbake i tid lærte meg at medynkfølelsen kan være en viktig faktor. Den kan være helt avgjørende for at Erna Solberg overlever som politiker. Fremstillingen av «den uskyldige» fremstår som bærende for Høyres mediestrategi. Det kan føre fram, fordi Solberg virker troverdig i at hun ikke visste omfanget av ektefellens aksjehandler. Solberg har bevart fatningen, selv når intervjuer har gått svært langt inn i ekteparets private sfære.
Erna Solberg har ikke sagt at hun er fri for ansvar. Det er ikke å komme bort fra at hun var inhabil i mange av de sakene hun som regjeringens leder behandlet. Likevel kan hun overleve, men etterlater seg en viktig lærdom til andre politikere og folk i offentlige posisjoner: For ettertiden kan man ikke tåle å høre uttalelser a la «Sindre har ikke vært ærlig med meg». Det er en politisk leders ansvar å klargjøre risikofaktorer. Ekteskapet kan være et minefelt - en skikkelig risikosone.
[ Er vi på vei inn i et emokrati? ]
Sindre Finnes har tidligere omtalt kostnadene ved å være gift med statsminister. Det han sa i et intervju under Arendals-uka virket greit nok. Problemet var at det ikke stemte med virkeligheten, og det gjorde saken enda verre.
Et veilederkurs for ektefeller til offentlige personer synes å være en nødvendighet. Om Sindre Finnes hadde stilt opp som bidragsyter, kunne han ha sagt at det å være gift med en person høyt oppe i det politiske hierarkiet setter stramme krav for livet. Hundre prosent ærlighet og informasjonsutveksling er første bud.
Ser vi det fra offentlig persons synsvinkel, er det følgende som gjelder: Han eller hun må ha rett til å stille knallharde krav til partnerens gjøren og laden. Da Sindre Finnes og Erna Solberg ble sammen, var hun ikke en offentlig person, men hun ble det etter hvert. Kanskje var det i denne langsomme overgangen fra «vanlig» politiker til å bli Høyres frontfigur det sviktet. Aksjehandler, som på ett tidspunkt var uproblematiske, ble gradvis helt utillatelige.
«Jern-Erna» som hevdes å ha stålkontroll ned til minste politiske detalj, gjorde ikke det gjeldende i eget ekteskap. Det surrer og går i de fleste ekteskap, men å være gift med en toppolitiker er noe helt annet. Da kan lojalitetskravene som stilles til partneren være kompromissløse.