Denne uka har verden markert at det er 50 år siden general Augusto Pinochet styrtet den demokratisk valgte sosialisten Salvador Allende og innledet et sytten år langt diktatur. Nå brukes kupphistorien for å fremme motstridende politiske agendaer. Ytre høyre forsøker å legitimere en autoritær politikk, og trekker paralleller mellom kaos under Allende og dagens kriminalitet og voldelige demonstrasjoner. Ytre venstre bruker markeringen til å trekke hele høyresidas legitimitet i tvil, ettersom også sentrum-høyre i Chile motarbeidet Allende og støttet kuppet.
Resultatet av dragkampen er en økende grad av apati blant folk. Halvparten av chilenerne mener nå at kuppet ikke angår dem. Samtidig styrkes ytre høyres fortolkning av historien. Ifølge en meningsmåling mener nå hele 64 % av befolkningen at Allende og hans parti har hovedansvar for det som skjedde. En annen viser at 36 % mener Pinochet hadde en god grunn til å gjennomføre kuppet, en økning på 20 prosent siden 2013.
USA forsøkte først å forhindre at Allende ble valgt
Det er ikke nytt at ytre høyre forsøker å forsvare kuppet. Årsaken til at historien nå har fått økt støtte, er ikke at man ikke kjenner fakta. Etter to sannhetskommisjoner, nyere rettssaker og USAs frigjøring av dokumenter vet vi mye om hva som skjedde: Tidlig om morgenen den 11. september 1973 okkuperte marinen havnebyen Valparaíso og stengte radio- og TV stasjoner. Allende ble bedt om å overgi seg, men isteden dro han til presidentpalasset der han holdt sin berømte avskjedstale. Mens palasset ble bombet og omringet av tanks, tok han farvel med sine medarbeidere. Han døde på sitt kontor mens Pinochets tropper arresterte tusenvis på gata og ved å gå fra dør til dør. Rundt 7000 ble samlet på Estadio Nacional. Minst tusen mennesker ble drept i løpet av september 1973. Totalt ble over 30.000 torturert, 3216 drept under diktaturet. Mange er ennå ikke funnet.
USAs rolle er også bekreftet. USA forsøkte først å forhindre at Allende ble valgt. Deretter iscenesatte man økonomisk sabotasje og politisk kaos. De sist frigitte dokumentene viser tydelig at USA var godt informert om kuppet og bifalt det, ledet an av Nixon og Kissinger. Noen av kuppets støttespillere trodde Pinochet ville skrive ut nyvalg etter å ha avsatt Allende. Men selv om det ikke skjedde, fortsatte USA å støtte regimet fram til Jimmy Carter ble valgt i 1977.
På den andre siden er det godt kjent at Allende samarbeidet med Cuba og Sovjetunionen, og at det var betydelig intern splittelse i hans koalisjon om veien videre var kommunisme eller sosialdemokrati.
[ Lars West Johnsen: Aldri mer 11. september, Støre? ]
En viktigere grunn til at ytre høyres historie vinner fram er at mye er blitt fortiet i løpet av årene som er gått siden Chile fikk demokratiet tilbake. For å skape et samfunn som både rommet de 44 prosentene av befolkningen som stemte for at Pinochet skulle få fortsette i 1988, og de hundretusenvis av ofrene for diktaturet, ble manges erfaringer fortiet.
Men den viktigste årsaken er sannsynligvis at folk er misfornøyd med dagens regjering. Bakgrunnen for at dagens venstreregjering kom til makten var demonstrasjonene i 2019–2020 med krav om bedre helse og skole, og lønninger og pensjoner det var mulig å leve av. Det ble fortolket av venstresida som at et flertall ønsket en radikal samfunnsomveltning. Man ble enige om at Pinochets grunnlov fra 1980 måtte forkastes, og en ny ble fremforhandlet med omfattende likestilling, sosial utjevning og miljø- og urfolksrettigheter. Den ble brutalt avvist i en folkeavstemning i fjor, og en ny grunnlovgivende forsamling ble nedsatt. Denne gangen stemte chilenerne inn en forsamling der høyre og ytre høyre til sammen har to tredjedels flertall. Midt i det hele var det presidentvalg der det sto mellom en uttalt Pinochet-tilhenger (Juan Antonio Kast) og Gabriel Boric fra venstresida. At sistnevnte ble valgt, var et signal om at folk tross alt ikke ville tilbake til Pinochet. Men samtidig viser alt som har skjedd i for- og etterkant at de heller ikke vil tilbake til Allende.
For å komme videre må man fortsette å bringe sannheten om historien fra. Boric har blant annet satt i gang ny nasjonal leting etter de forsvunne.
[ Sigrid Bonde Tusvik: Ut og bade i bæsj. Kom, alle sammen, bli med! ]
Men det aller viktigste vil være å unngå at historien om kuppet blir farget av dagens politiske polarisering. Venstresida må anerkjenne de høyrekreftene som står for respekt for demokrati og menneskerettigheter. Og ytre høyre kreftene må ikke få stå uimotsagt når de mobiliserer folks frustrasjon med økende kriminalitet og dyrtid under dagens venstreregjering for å rettferdiggjøre kuppet.
President Boric har strukket ut en hånd og invitert alle politiske partier til å skrive under en felles demokratierklæring, men ytre høyre har nektet. Heller ikke USA benyttet 50-årsmarkeringen til å komme med en offisiell beklagelse. Det kan vise seg å ha å ha vært en stor feil. For Chile er kampen om kupphistorien også en kamp om fremtiden.
Misnøyen under Allende kan aldri rettferdiggjøre Pinochets kupp, og dagens misnøye kan aldri rettferdiggjøre autoritære krefter.
Det burde det være i alles interesse å markere.
[ Jo Moen Bredeveien: En venstreside til sterk nedsettelse av skatter og avgifter ]