«Djevelen ligger som vanlig i detaljene», sa advokat Kjell M. Brygfjeld i høyesterett denne uka. Før han leste høyt fra fortalen til ACER-forordningen – på engelsk.
Med tydelig nordnorsk intonasjon.
Jeg vet ikke hvor god advokat Brygfjeld er i engelsk. Jeg har heller ingen aning om hvor god hver enkelt av de 17 dommerne i høyesterett denne uka er i verdenspråket. Can regjeringsadvokat Fredrik Sejersted English really well?
Jeg vet ikke, obviously.
Det er jo sant at the devil is in the details
Det jeg er ett hundre prosent sikker på, er minst én, trolig en hel bråte, av menneskene som denne uka sitter i høyesterett for å avgjøre Norges framtidige forhold til EU, ikke uten videre henger med i følgende avsnitt fra punkt 8 i fortalen til ACER-forordningen:
« … where the competent national regulatory authorities have not been able to reach an agreement within a period of six months from when the case was referred to the last of those authorities …»
Det er jo sant som Brygfjeld sa, at the devil is in the details. Men hvor godt skikket er norske jurister til å gå inn i finjussen, i spissfindighetene og the specifics?
Denne teksten holdes i en litt spøkefull tone, men temaet er alvorlig. Hvor mye av den såkalte NAV-skandalen skyldes språklig forvirring, altså rett og slett at for mye av tekstmassen som skal tolkes er skrevet på et språk som ikke er norsk? Og at English can be difficult?
Spørsmålet er egentlig også mye større enn som så. Dette handler ikke om et par advokater og 17 av landets fineste juridiske hjerner i høyesterett og noen jurister i statsapparatet. Spørsmålet er: Hvor god er jeg i engelsk? And you? Og hele det Norwegian People?
[ Kari Kristensen: Cut the crap – alt handler om penger ]
Høsten 2020 sendte nemlig regjeringen Solberg ut fire rettsakter i EUs Ren energimarkedspakke som knytter seg til elektrisitetsmarkedet (ja, det er tungt, even in Norwegian) på høring.
Dette skjedde i tråd med våre demokratiske tradisjoner. Det var bare ett problem: Dokumentene var skrevet på engelsk, og ikke oversatt til norsk. Spekket med setninger som «Fragmented national state interventions in energy markets constitute an increasing risk to the proper functioning of cross-border electricity markets».
Med andre fordret deltakelse i det norske demokratiet en viss, altså certain, for ikke å si en inngående, eller deep, om du vil, kunnskap om et språk som ikke brukes i Norge.
Noen vil kalle det et demokratisk problem.
Og denne uka er altså vårt forhold til EU oppe i the Supreme Court of the Nation. Det er synd om avgjørelsen som fattes blir dårligere av at deler av grunnlaget er skrevet på et fremmed språk.
A damn shame, rett og slett. Men trolig a fact. Sadly.
