Med litt hjelp fra dine beste venner

VIKEN (Dagsavisen): «Hva vil Høyre prioritere her i byen da?», spurte Fellesforbundets leder Jørn Eggum.

«Her i byen vil de privatisere eldreomsorgen», svarte ordfører i Fredrikstad Siri Martinsen.

Samtalen kunne ha funnet sted hvor som helst i Norge med en uke igjen til lokalvalget høsten 2023. Nå fant den sted her, over et frokostbord i den største byen i det som før het Østfold, og dermed var tonen satt, for dagen og for høsten:

Årets valgkamp er egentlig en defensiv valgkamp for norsk venstreside. En kamp for å forsvare en velferdsstat der skattepengene går til velferd og brukerverdi, og ikke til å fylle lommene til sveitsiske nordmenn og utenlandske investeringsfond.

Men her må det spoles noen timer tilbake i tid. Den første søndagen i september, åtte dager før selve valgdagen, la LO-bussen ut fra Youngstorget, arbeiderbevegelsens eget torg i hjertet av Oslo.

Under mottoet «Større. Sterkere. Sammen» la Fagforbundets leder Mette Nord og Fellesforbundet Jørn Eggum og en rekke rådgivere og tilretteleggere ut på en reise som skal ta dem til store deler av landet den nærmeste uken.

Her skal det bankes inn rødgrønn politikk. Sammen. For venstresiden, og spesielt Arbeiderpartiet.

Det kan trengs.

Alle vet det, men det må likevel skrives rett ut: Det går trått for venstresiden om dagen. Et overveldende valgresultat, nærmest et valgskred, ved stortingsvalget i 2021 ga et historisk mandat for venstresiden. Det mandatet ligger an til å rotes delvis bort i et elendig resultat nå, bare to år senere.

[ Helge Simonnes: For Den norske kirke er valgdeltakelsen ved kirkevalget en viktig målestasjon ]

Det er knapt noen som tror at LO-bussen vil være nok til å snu de dårlige målingene for Arbeiderpartiet, heller ikke blant de glødende hjertene ombord på bussen. Men noe må man jo gjøre når Arbeiderpartiet går mot det svakeste valget på 100 år og vel så det, og makta ser ut til å kunne glippe i samtlige av de største byene.

Her må det mobiliseres, på alle vis og fra alle hold, og håpe at det bidrar.

Svakt kan jo bli mindre svakt. 2019 kan gjenta seg, da et egentlig dårlig resultat ga full uttelling i ordførere og kontroll i byene. Det er da noe, selv om det ikke er særlig å bygge entusiasme på.

Det er kanskje derfor både Jørn Eggum og Mette Nord snakker like mye om andre poeng med denne bussturen som skal ta dem rundt i Østfold denne søndagen, og opp Gudbrandsdalen og til Trondheim de neste dagene, før turen går til vestlandet mot slutten av uka.

Med et vanskelig budskap: Arbeiderpartiet gir deg det du vil ha – så stem på dem.

Selv ikke lederne av de to største forbundene i LO, Fagforbundet i primært offentlig sektor og Fellesforbundet i privat, kan løfte Arbeiderpartiet høsten 2023. Det vet de godt selv også.

Les flere tekster av Jo Moen Bredeveien

Men det er jo en god ting at Jørn får møte Mettes medlemmer, og at hun får møte hans, forklarer de selv. Slik lærer de av hverandres kamp, og ruster seg enda bedre til å kjempe om alt det som står på spill.

Større. Sterkere. Sammen, var det ikke slik den gikk?

Før det skal møtes et eneste medlem, må det spises frokost. Den inntas i Fagforbundets lokaler i Fredrikstad, og stemninga kan ikke kalles annet enn god, tross den tidlige time og de dystre utsiktene for venstresiden.

Mette Nord ramser opp den vanlige regla: Det er ikke lett å styre landet og landets største byer nå. Det er dyrtid. Strøm. Putins krig.

«Jeg tror ikke folk har fått med seg at fagforeningskontingenten er halvert!», sier Trond Jensrud.

«Så da var det bortkasta», slår han fast.

Det les rundt bordet.

«Alt jeg sier, sier jeg på vegne av Mette Nord», sier Jensrud.

Mer latter.

[ Lars West Johnsen: Hvordan det ser ut fra grasrota ]

Her inne er det lutter latter. Men Fredrikstad-ordfører Siri Martinsen bekrefter at jo, det er utvilsomt en motvind for Arbeiderpartiet der ute om dagen. Hun tror likevel partiet vil klare seg her i Fredrikstad. Dette valget skal vinnes!, i det minste her i byen.

Men det blir ikke enkelt. Ikke minst siden altfor mange ikke vet hva konsekvensene vil bli av Høyres storstilte privatiseringsplaner i eldreomsorgen – heller ikke av Mette Nords egne medlemmer.

«Så da må vi fortelle dem det», sier Mette Nord.

Fortelle dem det gjennom mediene, som i dette tekststykket. Og ansikt til ansikt, som blant hjemmepleierne vi snart skal møte, etter at frokosten er fortært og det er tatt bilder til ekstern og intern bruk foran LO-bussen.

På veien til møtet med Mette Nords medlemmer snakkes det mye ombord i LO-bussen om at vi burde kjøre forbi sentrum av Fredrikstad, der Erna Solberg er på plass med sin egen buss. Jørn Eggum vil dit, sier han, for å tirre den tidligere statsministeren og nå høytflygende Høyre-lederen.

«Vi har større buss enn henne. Det har vi målt!», sier han.

«Det liker hun ikke».

Men vi ser aldri Erna. I stedet blir det gjort høylytt moro av at Ap-ordføreren i Fredrikstad sitter foran i bussen og dirigerer sjåføren «til høyre, mot Sarpsborg».

[ Jo Moen Bredeveien: Europa går fortsatt på gass fra Vladimir Putin ]

Ordfører nå og – ifølge passasjerene på bussen, forhåpentligvis også – om noen uker. Siri Martinsen lærer fort av latteren. Neste gang hun dirigerer heter det «ta første avkjørsel i rundkjøringa».

For Fredrikstad er den største byen i det som igjen snart skal hete Østfold, og her skal ikke Høyre slippe til. Glem Sarpsborg – og Høyre!

Men av og til kan man spørre seg hvorfor man gidder, selv når man er mektig LO-topp.

For eksempel når man sitter der som lokal ordfører og har med seg to mektige fagforeningstopper, og man venter på hjemmehjelperne i et tomt lunsjrom på et sykehjem i utkanten av Fredrikstad.

Og når de første ankommer rommet der du sitter og venter, bare er der for å servere seg av lapskausen som er kjøpt inn for anledningen, og så stikker ut igjen så kjapt som mulig. Det nikkes høflig, men venstresidens koryfeer får ingen mulighet til å snike inn litt prat om valgkamp, valg og viktige retningsvalg for egen lønn og pensjon.

Så de står, og de setter seg, og de reiser seg og står igjen, og enn så lenge er det ingen her å snakke med.

Bussen forlot Oslo klokka ni. Den rekker å bli 11.46 før vi endelig får en av disse sagnomsuste «vanlige folk» i tale. Men det blir da en samtale ut av det til slutt, med flere av medlemmene til Mette Nord.

[ Linn Stalsberg: Det optimistiske 90-tallet var noe av det som ødela mest for mennesker og natur. ]

Og de lover å stemme og å stemme riktig, men de vil også melde inn sine behov: Arbeidsklær betalt av jobben. Og hvorfor har de ikke smusstillegg, det er jo ikke som om de ikke er i kontakt med smuss? Det nevens i fleng. Blod. Oppkast. Avføring. Dyr som har gjort fra seg inne.

Det er Mette Nord som snakker og nikker mest og anerkjenner at alt dette er smuss, det er jo hennes folk, dette. Og hun prøver å banke inn hva som står på spill: Lønn som vil stagnere, pensjon som svekkes, AFP som forsvinner.

Her må Jørn Eggum spille andrefiolin, og det gjør han ganske godt. Ikke minst med en observasjon om at det mangler spillkort på bordene her.

«Det er det alltid i kantinen på de mannsdominerte plassene jeg besøker», sier han.

«Kort? Nei, det har ikke vi tid til», sier kvinnene i hjemmehjelpen.

Praten flyter lett nok med medlemmene i Fagforbundet, og til slutt blir det et gruppebilde og solid enighet: Sosialdemokratiet skal holde stand i Fredrikstad.

Så går turen videre mot Sarpsborg og medlemmene til Jørn Eggum på to industribedrifter.

I denne kommunen kjemper ordførerkandidat Therese Torbjørnsen for å holde verden i vater.

Arbeiderpartiet har styrt Sarpsborg i 104 år nå. Ingen vet helt om sola vil stå opp om ordføreren kommer fra et annet parti.

[ Jo Moen Bredeveien: Raymond Johansen kan enten være «grenseløst for privat kapital» eller sosialdemokrat ]

Jørn Eggum spør også her hva Høyre vil i byen. De vil gjøre Sarpsborg til en ja-kommune, forteller ordførerkandidat Torbjørnsen. Hva nå enn det måtte bety. I tillegg til det selvsagte:

«De vil privatisere sykehjemmene våre».

Vi får en omvisning på fabrikken til bedriften Nordic Paper, som lager matpapiret ditt, og helt enormt store mengder av det. Vi får til og med møte noen vanlige gutter på søndagsskiftet og snakke politikk med dem.

På neste stopp venter halve klubbstyret i Fellesforbundet på Borregaard på oss. Vi får en grundig gjennomgang av prosessene som finner sted på det fem kvadratkilometer store industrianlegget.

Det er inspirerende og lærerikt, men det løser knapt venstresidens knipe i forkant av valget 2023. Og det er en ekte knipe, uansett hvor optimistiske passasjerene. på LO-bussen foregir å være.

Bussturen skal gå videre inn i Innlandet nå, og senere nordover. Der venter enda større utfordringer.

Sjansen for at Fredrikstad og Sarpsborg forblir røde byer er tross alt ganske store. Slik er det ikke alle andre steder bussen skal besøke.

[ Jo Moen Bredeveien: Erna Solberg må feie frenetisk for å holde farlige ord under teppet ]

Som om det ikke var nok advarer rådgiverne om at kveldens hotell ikke er noe særlig, om anmeldelsene på internett er til å stole på. Men en ting skal hotellet ha: Det har tariffavtale. Og det er vel det viktigste når LO er på tur, tross alt.

At det faglige er på stell. Og det er situasjonen i Norge i forkant av det som tegner til å bli et protestvalg. Mot dem som garanterer at det faglige er på stell, noe som flertallet av velger faktisk ønsker seg.

Det er et eller annet paradoks i luften her.

Landet styres av en historisk sterk venstreside, og det har skjedd voldsomt store grep på arbeidslivssiden. Likevel er det motvind fra alle kanter og Høyre og høyre vokser.

Og det er lite å gjøre med utviklingen. Fordi den i stort handler om ting som ikke kan kontrolleres fra Sarpsborg eller Fredrikstad. Eller fra Oslo. For all del: Det gjøres store og små feil i regjeringen. Men det er trolig lite den kunne ha gjort for å snu utviklingen.

Det er ingen av passasjerene på LO-bussen som har gitt opp, men alle har likevel resignert: Årets valgresultat for Arbeiderpartiet vil bli svakt.

Om ordførermakta ikke glipper flere steder, vil det, med få unntak, skyldes at politiske venner gjør gode valg.

I en slik situasjon er det ikke umulig at Høyre vil vinne valget og få anledning til å gjennomføre en upopulær og uønsket privatisering av kommunale helsetjenester.

Det plager Jørn Eggum, og det plager Mette Nord. Og det plager alle oss som tilhører venstresiden i norsk politikk. At endringer flertallet av folk, de være seg vanlige eller uvanlige, ikke ønsker seg, skal innføres mens vi så en annen vei.

Og slike tanker gjør man seg etter bare noen timer på LO-bussen. Den som tross alt bare har rukket å besøke Fredrikstad og Sarpsborg, to byer der venstresiden og Arbeiderpartiet trolig vil beholde makten.

Man kan ta seg i å tenke at det bare er å grue seg til LO-bussen kommer til byer der makten ser ut til å glippe for venstresiden.

[ Lars West Johnsen: Hvis skolen er svaret, må vi stille et annet spørsmål. For eksempel om heldagsskolen ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen