Etter to år med en dødelig global pandemi og ikke minst skrekkscenarioet med soppinfiserte zombier i serien «The Last of Us», så var det kanskje mange av oss som var bekymret for hva slags zombifiserende pandemier vi har i vente. Men det viste seg at det er noe helt annet vi må frykte: Maskiner som tenker.
Nå er det snart fem måneder siden eksperter advarte mot kunstig intelligens (KI) og tok til orde for en umiddelbar seks måneders stopp i utvikling og testing av teknologien for å få kontroll. Skrekkscenarioene har siden blitt malt med bred pensel, fra fly som faller ned og roboter uten kontroll som bevisst går inn for å drepe oss.
Det jeg frykter mer enn teknologi er foreløpig menneskelig svikt
Det er kanskje ikke så rart om smarte roboter kunne tenkes å gjøre nettopp det. Vi er jo tross alt en rase som er så selvopptatt at det første vi gjør når vi møter ny teknologi som ChatGPT, er å be den fortelle oss alt den vet om oss. Så latterliggjør vi resultatet i sosiale medier når den ikke treffer perfekt. Når ChatGPT og Facebook-robotene begynner å snakke sammen vil de fort finne fram til dem som gjorde dette. Ikke for å skremme noen, altså.
Men det kom ikke noe moratorium fra politisk hold for å stoppe utviklingen av kunstig intelligens. Skulle ekspertene som advarte mot videreutviklingen av teknologien få rett i at den vil være ute av kontroll dersom vi ikke innførte en seks måneders stopp av utvikling og testing, så har vi nå en knapp måned på oss før enden etter sigende er nær.
Det kan jo være en unnskyldning for de av oss som hadde feilberegnet kronekursen og kostnadene før ferien, og har dratt kredittkort med øynene lukket i sommer, til å la være å betale regningene ved forfall. Innen purringen kommer, så vil verden slik vi kjenner den være oppløst og menneskeheten være utrydningstruet likevel, om man skal tro disse ekspertene. Da vil jo banksystemene om kort tid ramle sammen og katastrofer av bibelske dimensjoner ramme oss. Bedre å bruke pengene på å hamstre hermetikk og flaskevann. Noen har vel igjen dopapir fra da de tømte hyllene i dagligvarebutikkene i ukene etter 12. mars 2020 som nå kan komme til nytte.
Men det første jeg tenkte da jeg leste oppropet er hvor dumme er det egentlig mulig for såkalte eksperter å bli?
Noen av dem hadde forsket på teknologien i flere tiår for å oppnå nettopp det de advart mot, nemlig maskiner som kan sette sammen informasjon raskere og på flere måter komme fram til nye løsninger eller raskere svar og utføre handlinger basert på disse. Hva faen tenkte de på? At dette kom uten utfordringer og etiske dilemmaer?
Til tross for at det er helt åpenbare både etiske dilemmaer og praktiske problemstillinger knyttet til teknologiene rundt kunstig intelligens, er det ingen grunn til å stoppe utviklingen av den. Snarere tvert imot. Men parallelt med utvikling og testing er det bra at diskusjonen rundt hvordan vi vil at teknologiene skal brukes – og kanskje ikke brukes – har nådd ut til et bredere publikum. For selvsagt har det vært diskusjoner om dette i akademiske miljøer hele tiden.
Problemet er at når man bruker bred pensel for å male fram skrekkscenarioer om hvordan fly vil falle ned, militære droner gjennomføre angrep uten menneskelig kontroll eller, på den litt mildere siden, at enkelte yrkesgrupper kan erstattes gjennom bruk av ny teknologi, så kan det føre til en form for moralsk panikk med politisk regulering som hemmer en teknologi vi faktisk trenger for å løse de mange utfordringene vi står ovenfor.
For all teknologi kan ha både heldige og uheldige sider, og brukes til godt og vondt.
I tillegg til å bare vektlegge utfordringene, burde også mulighetene kunstig intelligens gir oss få større plass i diskusjonen. Jeg var så heldig å få besøke Microsoft i Seattle i sommer, der prosjektet «Seeing AI» ble presentert for publikum. De bruker kunstig intelligens til å ta inn informasjon fra omgivelsene og så beskrive disse til blinde eller folk med nedsatt syn, for å hjelpe dem å forstå og orientere seg.
Innen medisinsk teknologi er fordelene mange, fra å tolke røntgenbilder bedre og raskere, komme fram til diagnoser tidligere, til bruk i proteser og medisinske hjelpemidler til folk med funksjonsnedsettelser. Kunstig intelligens gir oss en verden av muligheter.
Eller «gunstig intelligens», som delegaten Agnete Tjærandsen sa fra talerstolen på Høyres landsmøte i vår. 91-åringen snakket om hvordan hun hadde chattet med en av de mange Open AI-tekstgenereringsmodellene, og funnet at det hadde et potensial for å bekjempe ensomhet blant eldre. Å snakke med noen er selvsagt det beste, men i mangelen på det ville hun heller snakke med noe.
[ Stein-Gunnar Bondevik: Vi veiver med armene og roper så høyt vi kan − krise, krise, krise ]
I stedet for å stoppe utvikling og bruk av kunstig intelligens i seks måneder, som jo egentlig er å gi Kina et seks måneders uregulert forsprang, burde vi investere mer og bruke teknologien der den kan brukes allerede nå. Samtidig må reguleringer på plass, men jeg frykter at EU og Norge dreper potensialet kunstig intelligens har, og overlater teknologikappløpet til USA og Kina.
Mange av de samme ekspertene som i våres tok til orde for å stoppe bruken av kunstig intelligens, skrev i 2015 at i fremtiden kan selvkjørende biler bidra til å halvere antall dødsfall på veiene i USA, fra 40.000 til 20.000. Men som de skrev: de fryktet at i stedet for 20.000 takkebrev, ville det føre til at 20.000 pårørende ville saksøke bilselskapene i de tilfellene ulykkene ikke ble unngått.
Det jeg frykter mer enn teknologi er foreløpig menneskelig svikt. Også når det gjelder motstanden mot teknologien og de mulighetene den byr på. Men i stedet for å satse på jorden undergang om kort tid som følge av kunstig intelligens ute av kontroll, så råder jeg alle til å betale kredittkortregningene når de kommer.
Vi skal alle dø en gang. Men ikke fordi roboter om kort tid sender verden av hengslene. Det ser det ut til at vi klarer fint helt selv.
