Kommentar

Koranbrenning og prestesnipp

Midt opp i Koranen-brenning og usikkerhet om Nato-medlemskap ble statsministerfruens prestesnipp et hett diskusjonstema i det sekulære Sverige.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Vårt naboland har i de siste månedene virkelig fått kjenne på virkningene av religiøs identitetspolitikk. Med søknaden om å bli med i Nato så muslimhatere sitt snitt til ikke bare å sette fyr på muslimenes hellige skrift Koranen, men også på hele Sverige.

Siden Tyrkias leder Recep Tayyip Erdogan kunne nedlegge veto mot medlemskap, er det blitt en voldsom kraft i de antimuslimske demonstrasjonene. Koranen-brenningen legges ikke bare merke til i Tyrkia, men i de fleste muslimske land.

De politiske konsekvensene av Rasmus Paludans og andre Koranen-brenneres uvettige opptreden må betegnes som voldsomme. Siste uke gjentok svenske myndigheter tillatelse til en demonstrasjon der Koranen skulle brennes.

Denne gangen skulle det skje foran den irakiske ambassaden i Stockholm. Godkjenningen av demonstrasjonen førte til at hundrevis av sinte irakere stormet svenskenes ambassade i Bagdad. Da hadde irakiske myndigheter erklært at den svenske ambassadøren i landet var uønsket.

Det er en sterk diplomatisk reaksjon, og med stormingen av ambassaden ble alvoret i situasjonen ytterligere understreket. Den hjemsendte ambassadøren fikk reisefølge av de øvrige ansatte av hensyn til deres sikkerhet.

Da var demonstrasjonen i Stockholm allerede avlyst, men de som hadde søkt om tillatelse hadde oppnådd det de ønsket, nemlig å øke spenningene ytterligere.

Prestesnippen til Birgitta Ed ble hard kost å fordøye for mange svensker.

Det høye religionspoliske spenningsnivået illustreres av en situasjon på NATO-toppmøtet i Vilnius siste uke. Den norske og svenske statsministeren har det til felles at de er gift med ordinerte prester. Ulf Kristersson kone, Birgitta Ed ble avbildet iført prestesnipp på toppmøtet.

Hun var ikke alene om å bruke et religiøst symbol. Kona til Tyrkias sterke mann, Emine Erdogan var iført hijab.

I Tyrkia var det ikke mange reaksjoner på Emines symbolske klesplagg, men prestesnippen til Birgitta Ed ble hard kost å fordøye for mange svensker.

Det var ikke bare opposisjonspolitikere som kritiserte henne og Ulf Kristersson, men også høyrepolitikeren Richard Herrey. Sistnevnte uttrykte at prestekragen var upassende og ikke har noe på politiske møter å gjøre.

Reaksjonene ville neppe vært like sterke under mer normale omstendigheter i vårt naboland, men med nåværende spenningsnivå ble den lille hvite prestesnippen som å vifte med en rød klut foran en illsint okse.

Svenskene har de siste månedene virkelig fått erfare hvilke virkninger det kan gi når bruken av religiøse symboler bringes inn i politikken. Reaksjonene på Koranen-brenningen har skapt frykt. Svenskene er redde for hva militante muslimer kan finne på. Frykten får større kraft enn prinsipielle tanker om ytringsfrihet.

Tanken til Birgitta Ed var kanskje å gi et håndslag til de som mener at kulturelt kristne land ikke kan utviske egen identitet når muslimske land er så overtydelige. Kanskje ville hun også si at religiøs identitet kan markeres på stillferdig vis enn det Rasmus Paludan og hans tilhengere holder på med.

Det var neppe hennes tanke at sinnene skulle settes enda mer i kok. Reaksjonene viser at der tok hun feil.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen