Sentralstyret i Rødt lot det personlige hensynet til en avholdt leder telle tyngre enn partiets ve og vel da partiets fremste tillitsfolk valgte å uttrykke fortsatt tillit til Bjørnar Moxnes.
Mandag var det en riktig beslutning. Sentralstyret valgte omsorg for en persons sjelsliv fremfor å vise panikkartet politisk handlekraft.
Motsatt konklusjon ville ha rammet den sykemeldte Moxnes så hardt at det kunne vært svært risikofylt. I Rødt er begrepet kamerater et ord som betyr noe. De øvrige partitoppene har den siste uken mer opptrådt som forsvarsadvokater for Rødt-lederen, enn som kjølige politikere.
Det gir ikke grunnlag for å fortsette som partileder, men å stå oppreist som menneske
Det får de kritikk for, men hovedpersonen har dermed fått den nødvendige tid til å gå inn i sjelesorgens rom. Det trengs. Det er vanskelig å finne formildende omstendigheter for det Moxnes har gjort.
Selv i et sekulært Norge mobiliseres sterke følelser når en ledende politiker så bevisst bryter flere av de ti bud samtidig. Det gir en ekstra kraft at det er en fremtredende gneldrebikkje over andres grådighet som nå blir tatt med buksene nede.
Av tunge religiøse begreper er det ikke bare de ti bud som bør løftes fram. Sjelesorg er et gammelt kristent uttrykk. Store norske leksikon fastslår at «sjelesorg er omsorg for en persons sjelelige vel».
Videre heter det: «Sjelesorg sikter mot å lette følelsesmessig smerte og psykologiske belastninger ved at man lar personen dele sine tanker, lengsler, drømmer, fortvilelse og tvil i en dialog kjennetegnet ved gjensidig respekt med den målsetting å avklare og muliggjøre valg».
[ Synnøve Vereide Trampe: Folk og medier bør være forsiktige med å livnære seg på skadefryd ]
Noe av det viktigste som skjer i sjelesorgens rom er en gjenoppbyggingsprosess. Det handler ikke om å bagatellisere en persons handlinger, men sjelesørgeren skal forsøke å få den som søker hjelp til å forstå følgende: «Du er mer verdt som menneske enn dine aller dårligste handlinger».
Det gir ikke grunnlag for å fortsette som partileder, men å stå oppreist som menneske.
Dette er bare en del av prosessen. Målsettingen med sjelesorgen er «å avklare og muliggjøre valg». Jeg vil bli forundret om Bjørnar Moxnes velger å kjempe for sin lederposisjon. Bruddet er for stort, og vi ser nå at en sentral Rødt-politiker som Sofie Marhaug har begynt å gradere tilliten til sin leder. «For meg er den ikke borte, men den er svekket», uttalte hun til NRK onsdag.
I situasjonen som har oppstått er det også nødvendig å si noen ord om pressens rolle. Det ligger i dens natur at den etterlyser raske virkninger av et moralsk brudd.
Her er det verdt å lytte til den formanende pekefingeren fra generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund. Når hun maner til varsomhet i den videre dekningen av Moxnes-saken, ligger det noe usagt mellom linjene: Husk Tore Tønne.
Generalsekretæren har sikkert med fornyet interesse lest rapporten som Presseforbundet fikk laget etter den tidligere statsrådens selvmord 20. desember i 2002. Konklusjonen i rapporten var klar: Det samlede trykket ble for stort, medietrykket inkludert.
Denne type rapporter lages fordi journalister og redaktører selv 20 år etter skal lære noe av den. Evne til å kjøle seg selv ned er en viktig egenskap.
[ Kjell Werner: Arven etter Yngve Hågensen ]