Se for deg følgende: Det ligger et jorde der, midt mellom motorveien og den lokale stamveien. Et jorde som gir korn som blir til rundt 10.000 brød i året. År inn og år ut. Det høres fint ut, gjør det ikke?
Det høres kanskje til og med ut som noe vi burde videreføre og satse på, ikke minst ettersom krigen herjer i det ukrainske kornkammeret og klimaendringer truer landbruket?
Grønt blir til blått og gult og grått. Korn erstattes av Billy-hyller og svenska köttbullar
Men nei, det er ikke noe å satse på. Ikke for lokalpolitikerne i Vestby kommune noen mil sør for Oslo. Flertallet der vil heller ha et IKEA-varehus på jordet enn kornproduksjon. Fordi arbeidsplasser og tiltrekkingskraft på enda nye næringsaktører, du vet.
Saken har gått fram og tilbake i mange år, og som du kanskje har fått med deg: Denne uka besluttet kommunestyret i Vestby å la IKEA får viljen sin. Delijordet skal bli til 36.000 kvadratmeter bygningsmasse, tusenvis av kvadratmeter med asfalt til parkering av 1100 biler og en rekke av-, på- og tilkjøringsveier.
Grønt blir til blått og gult og grått. Korn erstattes av Billy-hyller og svenska köttbullar. Delijordet skal dø – lenge leve IKEA-jordet.
Åh, arme menneske. Når skal vi lære?
3 – ja, tre – prosent av Norge er dyrkbar mark. Og vi bygger ned det lille vi har i et rasende tempo. Kortsiktig gevinst og lovnader om arbeidsplasser har en skikkelig lei tendens til å trumfe hensynet til natur – og til matproduksjon.
[ Lars West Johnsen: Norges Bank trykker bremsen i bånn ]
Regjeringen har laget en plan for å verne mer matjord i håp om å få slutt på nedbyggingen. Den planen hjelper ikke i Vestby.
Naturmangfold og miljøhensyn er store ord som ikke alltid blir fylt med konkret innhold. Det gjør slike hensyn til enkelt bytte når pengesterke krefter vifter med løfter og løgner under nesa til lokalpolitikere som ikke ser skogen for bare skatteinnganger.
Men matproduksjon? Om vi mennesker har tenkt å klamre oss fast på denne planeten, er det én ting som er sikkert: Vi vil trenge mat.
Er det en annen ting som synes ganske trygt å slå fast, er det at vi lever i spennende tider, og at verden er et urolig sted. Krig, klima og andre småting, du vet.
Les flere kommentarer av Jo Moen Bredeveien
Det finnes mange grunner til å være skeptisk til at Norge har gjort seg avhengig av soya-produksjon i Brasil for å lage mat. Et argument som burde funke for de fleste, er: Hvor trygg er tilgangen vår? Hva skjer den dagen Kina sier at de trenger all soya i Brasil?
Det kan man jo grunne litt på.
Ingenting er viktigere enn tilgangen til mat. Det er alle enige om. Helt til næringshensyn legger seg på den andre siden av vektskåla. Men frykt ikke: IKEA lover å la det gro gress på taket av varehuset, og det blir parkeringsplass til 50 sykler. Go green!
Så er det sant at IKEA lover å flytte matjorda. Det kan saktens skje, eller det kan forsvinne i uforutsette utgifter, tåkelegging, arealplaner og det ble plutselig bare ikke slik likevel, dere.
En slik flytteprosess av matjord er mulig, men det er også dyrt og tungvint. Som en av bøndene som demonstrerte mot planene ganske klokt sa det: Det er «lettere å flytte bygninger som ikke er bygd» enn å flytte matjord.