Valget til høsten vinnes ikke på Oslo Kongressenter. Men skal partiet gjør det store spranget, kan ikke underlaget for fraskyvet være råttent. Et delt og kranglevorent parti vinner ingenting. Partiet er derfor på et langt bedre sted etter en tre dagers samling i bånn. Fotfestet er solid.
Et samlet lag er en forutsetning for valgkamp. For å vinne valg. I partileder Støres siste oppsummerende ord til landsmøtet – samtidig som en annen konge ble salvet i London − understreket han at man ikke skal være redd konflikt, men sa megetsigende til sine at «vi må snakke mer med hverandre enn om hverandre».
Det er ro og orden i huset hans
De potensielle bombene under dette landsmøtet ble desarmert med stødig hånd fra partiets foresatte. Partileder Støre tok arbeidslinja myndig i forsvar da han i sin tale torsdag sa de bevingede ord: «Ikke kødd med arbeidslinja». En frase som vil være det vi vil huske aller best fra Arbeiderpartiets landsmøtet i 2023. Jeg tipper t-skjortene allerede er i produksjon.
[ Kjell Werner: Hvor lenge sitter Støre som partileder? Det er spørsmålet stadig flere stiller seg ]
Det er selvsagt ikke nok med en slogan for å stagge fattigdomsopprøret i partiet. Men akkompagnerende vedtak om å heve de laveste trygdeytelsene, bedre bostøtta og generelt sikre at alle har en inntekt å leve av, har skapt ro rundt arbeidslinja. Ja, det skal lønne seg å jobbe, men det skal ikke være jævlig å ikke kunne.
Heller ikke den største bomba gikk av. Det mulige opprøret om partiets strømpolitikk fislet ut etter at redaksjonskomiteen ledet av Jan Christian Vestre la fram en svært ambisiøs plan. Løfter om enorm utbygging av fornybar kraft, og ikke bare lave strømpriser, men lavere priser enn i EU, har satt debatten på pause. Den glødende stafettpinnen er nå sendt videre til strømprisutvalget som skal levere sin innstilling 15. oktober. I god tid etter valget. Bomba gikk ikke av nå, men tikker fortsatt.
Inneklimaet virker sikret for en stund med dette landsmøtet. Det er enighet om en politikk mot kommunevalget som Støre selv i sum definerte som «moderne fellesskapsløsninger». Det er ro nå, selv om sårede, tidligere koryfeer fortsatt vaker i sivet. Det er blod i vannet etter Trond Giske, Helga Pedersen og Hadia Tajik. Sistnevnte sliter med tilliten i partiorganisasjonen og hos LO etter fjorårets boligbråk, men i motsetning til de andre to, nyter hun stadig statsminister Støres tillit. Han benytter enhver anledning til å rose henne. Landsmøtemiddagens åpne tillitserklæring til Tajik kan bare bety en ting: At Tajik snart vil få en plass i Støres regjering.
Også den gjenvalgte partisekretæren Kjersti Stenseng er såret. Hvor ille vil vi aldri få vite etter at valgkomiteen innstilte enstemmig på henne og partiet lojalt fulgte innstillingen. Hun og partiet må likevel leve videre med mistanken om at hun ikke har folk med seg.
[ Brenna og Vestre valgt: Nå vil de vinne storbyene ]
Det samme kan ikke sies om partiets to nye nestledere. Støre har skaffet seg to mulige etterfølgere og partiet utsikt til fremtidig lederskap i Tonje Brenna og Jan Christian Vestre. Støre har sikret arven. Og avlastning. Utøya-generasjonen er i posisjon. Med blanke ark og skarpe hoder.
Det hører til oppskriften at partiledelsen skal gå på et nederlag under landsmøtet. Ikke i 2023. Det kanskje eneste partiledelsen har mistet grepet om denne helga, er EU-spørsmålet. Toppen av partiet er i sum ikke lenger for et norsk medlemskap. Det sier en hel del om hvor fjernt en debatt om norsk EU-medlemskap i realiteten er.
Knappe tre dagers landsmøte er over. Partileder Jonas Gahr Støre har fått det som han vil. Det er ro og orden i huset hans. Men der ute er statsminister Støre fortsatt kringsatt av fiender og vonde rentebaner.
[ Lars West Johnsen: Partiet må selv finne the missing link i paradokset mellom måling og virkelighet ]
