Arbeidslinja har vært et hett tema i vårens politiske ordskifte. Den sier at de som kan, skal jobbe, og at det skal lønne seg å stå i jobb.
Men hva med de som ikke ønsker å jobbe? For eksempel hjemmeværende småbarnsmødre. Eller tradwives, om du vil.
Fenomenet har fått økt oppmerksomhet de senere årene, og forrige uke hadde Dagsavisen en artikkel om temaet under tittelen: «Unge kvinner bytter karrierejag med å bake kaker og stryke mannens skjorter».
Saken fikk det til å koke i sosiale medier. Responsen kom fra kritikere – men også fra en rekke tilhengere.
Begrepet tradwife viser til «traditional wife», og er egentlig ikke noe nytt: Det er et romantisk sukk mot femtitallets husmorideal. Bevegelsen slår et slag for den tradisjonelle «husmorfamilien» hvor mannen er hovedforsørger mens kvinnen velger å ha sin plass i hjemmet med barna.
Hjemmeværende kvinner risikerer å vaske seg inn i et hjørne
#Tradwife skjøt fart i sosiale medier under koronapandemien 2020, og har siden den tid oppnådd over 130 millioner visninger på TikTok.
Der dokumenterer britiske og amerikanske influensere livet som hjemmeværende husmødre. Det deles tips om baking og matlaging, interiør og barneoppdragelse – gjerne iført nostalgiske huskjoler.
Da stadig flere kvinner gjorde sitt inntog på arbeidsmarkedet fra 70-tallet, fikk mange pepper for å prioritere jobben over hjemmet. Siden den gang har det moralske tidevannet snudd. I dag kan det bli sett på som noe mindreverdig å være hjemmeværende husmor.
Tradwife-bevegelsen mønstrer en ny motkultur, eller motreaksjon. Denne gang mot feminismens ideal om den arbeidende kvinnen.
[ – Kvinnene sier de anser at sin plass er i hjemmet ]
Det snakkes mye om karrierejag, stress og press, spesielt under den hektiske småbarnsfasen. Det sies at barna oppdras av staten, ikke av mor og far. Den berømte tidsklemma ser ut til å klemme livsgnisten ut av mange.
Med jevne mellomrom kan vi også lese om kvinnene som velger å «hoppe av karusellen». Dermed får de tid til det viktige i livet: Samvær med familien.
Det er ikke vanskelig å forstå at det – for noen – kan virke forlokkende å bytte ut hamsterhjul med harmonisk familieliv.
Forsvarere av den tradisjonelle husmoren spør dessuten om ikke feminismen skulle bidra til at kvinnen skulle få mer frihet til å leve som hun selv vil. Burde vi ikke godta at noen kvinner velger å være husmor fremfor karrierekvinne?
Det enkle svaret er jo da, selvsagt kan ingen nekte dem det. Likevel bør det være rom for å rette et kritisk blikk mot fenomenet. Ikke minst når livet som hjemmeværende husmor skjønnmales i sosiale medier.
For det er verdt å spørre: Hva om valget du tar, til slutt gjør at du ikke lenger har noe valg?
Hva om kortsiktig frihet fører til ufrihet på lengre sikt?
Hjemmeværende kvinner risikerer å vaske seg inn i et hjørne. Og i det hjørnet kan kvinnefella gi dem en skikkelig smekk.
Kvinner har oppnådd økonomisk selvstendighet ved å innta arbeidsmarkedet. Det har gitt kvinnen muligheten til å skille seg og likevel klare seg fint.
Som hjemmeværende kvinne klarer du deg fint – så lenge du forsørges av mannen din. Mange av husmødrene har kort utdanning og nedsatt helse. Ved å være hjemmeværende mister du tilknytning til arbeidsmarkedet, får hull i CV-en, og tjener heller ikke opp pensjonspoeng.
Dermed risikerer kvinnen å bli stående på bar bakke dersom hun blir forlatt, eller hvis hun skiller seg. Hvis hun har råd til å skille seg, da.
Slik kan friheten brått ta slutt.
Informasjon om hvordan kvinner skal sikre seg økonomisk hvis – og helst før – husmor-eventyret tar slutt, er neppe et vanlig tema i influensernes TikTok-videoer.
Idéen bryter med noe grunnleggende i samfunnspakten vår
Er all oppmerksomheten rundt tradwife så et varsel om husmorens tilbakekomst? Selv om trenden får mye oppmerksomhet på sosiale medier, tyder lite på det. I Norge er det kun 22.000, eller tre prosent, som oppgir å være hjemmearbeidende.
Få land har høyere sysselsettingsgrad blant kvinner enn Norge, og kvinners yrkesdeltakelse står sterkt i den norske kulturen.
I deler av USA blir kvinner i arbeid kalt «working moms». En serie på Netflix har samme tittel. I Norge ville det høres søkt ut om noen skulle presentere seg som «en arbeidende mor».
Om noe, så kan vi si at vi har mange husmødre på deltid, for andelen norske kvinner som jobber deltid er høy. Men deres virkelighet er nok ganske annerledes enn den til kvinnene som poserer med kjoler og cupcakes på sosiale medier.
Fenomenet tradwife representerer likevel en spenning mellom kvinner som er dedikerte til karrieren, og kvinner som i større grad dedikerer seg til familielivet. Mange blant de hjemmeværende vil nok si at de tar dette valget for barnas beste.
Hva sier det da om alle kvinnene som velger å jobbe fulltid? Er de dårligere mødre som nedprioriterer barna sine?
Heldigvis er det lite som tyder på det. Faktisk er kvinner som jobber heltid mer sammen med barna sine enn det hjemmeværende mødre var før i tida, viser tidsundersøkelser fra SSB.
Forskning har også vist en sterk sammenheng mellom mulighetene kvinner har på arbeidsmarkedet og fremtidsmuligheter barna deres får.
[ Lars West Johnsen: Jonas Gahr Støre snubler i egne bein på vei inn i partiets landsmøte ]
Det er ingen tvil om at tradwives bryter med likestillingens idealer. Det må vi tåle, selv om det kan sitte langt inne for mange av oss.
Kanskje burde denne motkulturen til og med føre til en liten vekkelse. Det er ingen tvil om at tidsklemma oppleves vanskelig for mange småbarnsforeldre. Men løsningen er neppe å sende kvinnen tilbake til kjøkkenbenken.
Idéen om å være hjemme på fulltid bryter dessuten med noe grunnleggende i samfunnspakten vår. For i det norske samfunnet bidrar vi etter evne og får etter behov. «Gjør din plikt, krev din rett», for å bruke det gamle mantraet.
Velferdsstaten må allerede hanskes med et rekordhøyt antall uføre og en eldrebølge som vil sette arbeidsstyrken på prøve. Dette tilsier at vi trenger flere, ikke færre, som står i jobb for å finansiere vårt felles sikkerhetsnett.
Ved å hengi seg til tradwife-bevegelsen melder man seg litt ut av denne samfunnspakten. Samtidig får man fortsatt nyte godt av mange av velferdsstatens goder.
For sånn har vi det: Velferdsstaten vender ikke ryggen til noen, selv om en og annen tradwife velger å vende ryggen til den.
[ Helle Cecilie Palmer: Velferdsstaten sikrer arbeidslinja ]
[ Thor Olav Iversen: Arbeiderpartiet kan framleis finne kursen ]