Alkoholen får gjennomgå i utkastet til nye nordiske kostholdsråd. Utvalget lener nå mot en betraktelig skjerping av rådene om alkoholbruk. I forrige runde var det snakk om et maksinntak på to enheter dagen.
Nå er det snakk om null. Nada. Niks!
Ikke én uskyldig pils skal vi få unne oss lenger, i hvert fall ikke med god samvittighet. Forslaget er langt fra edruelig.
Samtidig som dette ble kjent, ble streiken et faktum. Vi bør ha et kritisk blikk på hvordan vi bruker ordet «å ramme» når vi omtaler konsekvensene av en pågående streik. Ordbruken gjenspeiler et egosentrisk fokus, fremfor å løfte saken, og årsaken.
[ Kjell Werner: Streike-kortene må legges på bordet ]
Men i dette tilfellet må det vel være lov? For streiken rammer da vitterlig bryggeriene, og dermed også tørste øldrikkere i vårt langstrakte land. Det er alvor.
Så panikken bredte seg. Kranene stengte raskere enn vi rakk å si «har du sett værmeldinga eller? Nå er det tid for en utepils i sola!».
Nordmenn og bareiere strømmet til ølutsalget for å hamstre.
Vi finner oss i mye innblanding fra statlig hold, men å fortelle oss at vi alle burde bli avholds? Selv statsminister Støre har en jägermeister stående på kjøkkenbenken.
[ Alt du lurer på om streiken mellom LO og NHO ]
Alkoholinntak kan ha både positive og negative sider, stod det i det tidligere utkastet til helserådene. I det nye utkastet finnes det plutselig ikke noe trygt nivå lengre. Nå vil de altså frata oss vår aller helligste livsløgn, den som sier at litt alkohol i ny og ne er sunt.
Hva skjedde med å se mennesket – hele mennesket? Hva skjedde med «alt med måte»? Hva skjedde med selveste lykkepromillen, skal den nå settes til… null?
Selv alkovettorganisasjonen Av-og-til heter Av-og-til, og ikke Aldri (den ble riktignok først stiftet under navnet Alkokutt i 1981, men skiftet klokelig navn i 2007). Det er fordi moralisme ikke funker.
Norsk drikkekultur er verken moderat eller sjarmerende
Generalsekretær Ragnhild Kaskis reaksjon på det nye alkoholrådet er likevel at «man aldri bør drikke alkohol for helsens skyld». Og vi vet jo at alkohol ikke er bra for hjertet og den slags – men hva med vår mentale helse?
Jeg tyr til chat-GPT med min undring, og får det følgende svaret: «Forskning viser at moderat alkoholforbruk kan være assosiert med lavere nivåer av angst og depresjon, og kan også bidra til økt sosialisering og bedre humør i enkelte situasjoner.» Ta-dam!
Men så var det dette med å ha et moderat inntak, da. Norsk drikkekultur er ofte verken moderat eller sjarmerende. Panisk hamstring av øl er ikke nødvendigvis et sunnhetstegn.
Overdreven alkoholbruk gjør enorm skade på samfunn og enkeltmennesker.
«Alle vet at Jeppe drikker, men ingen vet hvorfor Jeppe drikker», sies det i Holbergs kjente stykke. Det er bare tull. Vi vet hvorfor Jeppe drikker, og vi vet hvorfor vi selv drikker.
Det er fordi vi kjeder oss. Fordi vi vil ha det gøy. Fordi vi har angst. Fordi vi trenger å slappe av, glemme mas og fjas. Vi trenger alkohol for å løsne opp, siden vi nordmenn er så pinlig introverte og up-tight’e.
Les flere kommentarer av Synnøve Vereide Trampe
Kanskje er hamstringen av øl i disse dager bare enda et tegn på at vi må gå i oss selv. Kanskje anbefalingen om totalavhold er det eneste korrekte å gjøre.
Nei. Det er så politisk korrekt at det blir ukorrekt. Vi vil jo ikke tilbake til forbudstiden. I drøyt 100 år har Vinmonopolet skjenket oss de edleste dråper.
Det skal de fortsette å gjøre, og det skal fortsatt gå an å nyte et glass med god samvittighet.
Men en gang iblant kan vi nok gå i oss selv. Det må gå an å ha det gøy uten å bli full som en alke. Derfor slår jeg et slag for den gylne middelvei, den som finnes et sted mellom Aldri og Alltid.
Av-og-til, med andre ord. Skål.
[ Jo Moen Bredeveien: Det grønne skiftet er blitt søppelbøtta for folkelige frustrasjoner ]
[ Jo Moen Bredeveien: Det blir rent og pent. Og det er et j***a mas ]