Tirsdag denne uka sto jeg foran mer enn 150 Dagsavisen-lesere og beklaget at vi må endre fra seks til tre papirutgaver over påske. Jeg startet med det enkleste i kommunikasjonsfaget, det som kanskje politikere av og til glemmer: Vær ærlig om det som er vanskelig!
Vi har selvsagt ikke noe lyst til å redusere antall papiraviser, og vi innser at det er trist for mange av våre eldre lesere. Folk nikket da jeg sa det. Samtidig vil jeg mene at det hadde vært enda tristere om vi ikke hadde gjennomført denne endringen og Dagsavisen i stedet hadde gått ut av tida. Jeg fortalte om tallene som viser at vi i uke 11 hadde 187.000 daglige lesere digitalt mot cirka 30.000 lesere av de i overkant av 10.000 papiravisene vi distribuerer. Heldigvis vil både unge og eldre lese om det samme: Vår nære journalistikk om forskjells-Norge.
[ Dagsavisen må kutte på papir: En ny vei til nyhetene ]
Da kostnadene til trykk og distribusjon av papiraviser nær doblet seg parallelt med pressestøttekutt i fjor høst, gikk Dagsavisen over natta fra å drifte i balanse til å gå med underskudd på rundt én million kroner per måned. Målsettingen bak vår avisdrift har aldri vært at vi lager avis for å tjene penger. Derimot har vi innsett at vi må tjene penger for å kunne gi ut avis.
For å sikre videre drift sto vi brått overfor to valg: Enten måtte vi skru opp abonnementsprisen på papir med flere tusen kroner eller så måtte vi halvere distribusjonen på papir. Det siste alternativet framsto da som det mest framtidsrettede for vår journalistikk og forhåpentlig også det mest skånsomme for våre papirabonnenter, hvorav de fleste er pensjonister.
Heldigvis er mange så glade i avisa si at de kom på besøk for å få hjelp til å lese den digitalt. Vi gikk fra bord til bord, satte oss ned med hver enkelt, og holdt på fra formiddagen til godt ut på kvelden. Forhåpentlig klarte vi å hjelpe de fleste. Vi lastet ned Dagsavisen-appen på mobiltelefoner, nettbrett og pcer, og viste fram hvordan man kan lese avisa digitalt akkurat som den pleier å se ut på papir eller i en annen visning med større skrift og enklere tekst. Mange fikk også testet vår digitale løsning for kryssord og sudoku.
For å sikre videre drift sto vi brått overfor to valg: Enten måtte vi skru opp abonnementsprisen på papir med flere tusen kroner eller så måtte vi halvere distribusjonen på papir.
Vi spiste boller og wienerbrød, drakk utallige kopper med kaffe og snakket om alt mellom himmel og jord. Den natta lå jeg våken i timevis og tenkte på alle de fine samtalene. Det slo meg at vi må invitere på mange flere besøk, og at vi må sende pensjonistenes mange tips og råd videre til så vel tekniske utviklere (enda enklere app-løsning!) som journalister (takk for alle tipsene!).
God fredag!
