Jonas Gahr Støre mener Erna Solberg overdriver grovt når hun peker på at regjeringen har økt den politiske risikoen for investeringer i Norge. Men svartmaler man når man peker på realitetene, eller forsøker Støre bare å svartmale kritikere i stedet for å stå for resultatene av egen politikk?
Børsdirektør Øivind Amundsen på Oslo Børs så seg nødt til å skrive en kronikk med voksenopplæring på hvordan markeder reagerer på regjeringens politiske prosesser. Han viste til at regjeringens prosess rundt grunnrenteskatt for havbruk førte til et større tap av verdier enn terrorangrepet på World Trade Center i 2001, finanskrisen og Lehman Brothers-konkursen i 2008, oljeprisfallet i 2014, utbruddet av koronapandemien i 2020 og ved Russlands invasjon av Ukraina. Likevel ble Erna Solberg nærmest beskyldt av statsminister Støre for å finne på en politisk risiko for investeringer i Norge under finansdebatten i Stortinget før jul.
Aldri før er det registrert et så stort nettosalg av norske aksjer blant utlendinger
Regjeringen hevder også at utlendingers eierskap i norske aksjer har vært stabil. Men tall fra SSB viser at utlendinger solgte aksjer for 25,9 milliarder mer enn de kjøpte for i tredje og fjerde kvartal, ifølge nettokjøp-statistikken over noterte aksjer. Aldri før er det registrert et så stort nettosalg av norske aksjer blant utlendinger som etter at nye særskatter på laks og vindkraft ble varslet av regjeringen i slutten av tredje kvartal. Dersom utenlandske investeringer i Norge hadde vært stabile, skulle tallet vist null, og ikke 25,9 milliarder. Det sier SSB selv.
En finsk investor sa det nylig slik til Dagens Næringsliv: «Når vi går inn i en investering i Serbia eller Montenegro, kobles den lokale finske ambassaden på fra dag én for å håndtere politisk risiko. Men vi hadde aldri forestilt oss at vi hadde trengt å koble på den finske ambassaden i Norge».
[ Kjell Werner: Viktigst av alt er at strømkriserammede bedrifter blir hjulpet økonomisk over kneika ]
Både DNB og NHO mener regjeringens budsjettforslag skremmer utenlandske investorer. – Det eneste investorer liker dårligere enn dårlige nyheter, er usikkerhet. Økt oppfattet risiko medfører at investorene nå vil kreve høyere avkastning. Derfor økes nå kravene til det de vil investere i i Norge, sa Alexander Opstad, sjef for DNB Markets til DN.
Men det er altså Erna Solberg som svartmaler når hun peker på politisk risiko. En politisk risiko som for øvrig har ført til en exodus av investorer til Sveits. Det Norge taper på det, er ikke bare kortsiktige skatteinntekter, men langsiktige investeringer i nye næringer og arbeidsplasser. Folk som investerer i eller skaper nye arbeidsplasser, har det med å gjøre det der de er.
Selv har regjeringen med Jonas Gahr Støre gått til valg på en storrengjøring i arbeidslivet, som om norsk næringsliv i hovedsak var preget av sosial dumping og uakseptable arbeidsforhold. Denne svartmalingen av norsk arbeidsliv kjenner ikke vanlige folk seg igjen i, selv om sosial dumping og uakseptable arbeidsforhold selvsagt finnes og skal bekjempes. Norsk arbeidsliv er i hovedsak velorganisert med ryddige reguleringer og forhold. Det er bra for den enkelte arbeidstaker, bra for bedriftene og bra for samfunnet. Det er ikke bra når noen forsøke å male et bilde av det motsatte.
[ Lars West Johnsen: Lakseskatten - fellesskapets fete fangst ]
Statsminister Støre bruker begrepet «et privat sugerør inn i sykehusenes budsjetter» når han omtaler private velferdsleverandører som i mange år har levert gode barnehager, hjemmehjelp og sykehjem til vanlige nordmenn som en ønsket del av velferdstilbudet vårt. Regjeringen utreder nå hvordan de skal begrense eller skyve disse helt ut av norske helse- og omsorgstjenester. Dette skjer samtidig som norske helsekøer vokser, og det nå busses svenske pasienter for å bruke ledig kapasitet hos Aleris i Oslo. Svartmalingen av de private har gjort at for eksempel svenske Attendo har trukket seg helt ut av Norge for å konsentrere seg om å levere gode velferdstjenester i sosialdemokratiske Danmark, Finland og inntil nylig Sverige. Der leverer de omsorgstjenester for eldre og mennesker med spesielle behov gjennom i mer enn 200 kommuner.
Regjeringen har nok innsett at deres omtale av norsk næringsliv og norske jobbskapere ikke går hjem hos velgerne. Derfor har særlig statsministeren og næringsministeren begynt en liten sjarmoffensiv mot de bedriftseierne de har doblet eierskapsbeskatningen til det siste året. I stedet for å ryke og reise burde de bli og bidra, sa statsminister Støre i en spørretime på Stortinget nå nylig.
[ Kjell Werner: Lønnsoppgjøret skaper utfordringer innad i både fagbevegelse og arbeidsgivere ]
Men det er litt som Abid Raja harselerte med da han gjestet Høyres landsmøte. Han pekte på at Oslo Høyre forsøkte å appellere til innvandrervelgere gjennom å arrangere en Bollywood-kveld på Høyres hus. Men, sa han, vi glemmer ikke så lett at Høyre satte inn sju justisministre fra Frp.
Gründere, entreprenører, bedriftseiere og investorer glemmer nok verken retorikk eller politikk så lett. Behovet for en storrengjøring i arbeidslivet har mistenkeliggjort dem som arbeidsgivere, en nær dobling av skattetrykket for eiere gir inntrykk av at de ikke tidligere har bidratt og utredninger om å begrense private forteller dem at de ikke er ønsket.