Kommentar

Leger uten grenser

Norske leger behandler svenske statsborgere med anal inkontinens. Samtidig må våre egne kvinner med samme lidelse stå i kø.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

I august skal jeg føde ved Ahus universitetssykehus. Trolig vil alt gå fint, men etter å ha lest dagens nyheter er jeg for første gang litt bekymret.

Selv om risikoen er liten, er den absolutt reell: Mellom én og tre prosent får fødselsskader så alvorlige at de ender opp med anal inkontinens. Det er heftig.

Vi lar våre dyreste, klokeste hoder leke Leger uten grenser med söta bror

Heldigvis kan dette fikses med en operasjon, og heldigvis tilbyr det offentlige dette. Men vent litt – eller, vent lenge. For ventetiden er blitt lang, veldig lang. I dag kunne VG fortelle oss at kvinnene som trenger gynekologisk kirurgi må vente på behandling i opptil to år.

Og hva skjer parallelt, mens norske kvinner står der og kniper igjen rumpeballene i køen? Våre svenske medsøstre sendes med buss inn til Norge og får akkurat den samme behandlingen. Uten ventetid. Av norske, private leger.

Avtalen ble inngått i fjor høst mellom Aleris i Oslo og den svenske regionen Värmland, og selve operasjonen betales av den svenske stat. I hvert fall hvis du ser bort ifra at det er dine skattepenger som sørger for utdanningen til disse norske, private legene. Hver medisinstudent koster samfunnet cirka 900.000 kroner i året, dette er de dyreste studentene vi utdanner.

For all del, jeg unner mine svenske medsøstre den behandlingen de trenger, men denne utviklingen er merkverdig.

Les flere kommentarer av Synnøve Vereide Trampe

Med 50.000 fødsler i året snakker vi om opptil 1500 norske kvinner som vil få anal inkontinens. Dette utgjør bare et lite segment av kvinnene som står i kø for gynekologisk kirurgi. Kanskje må de lide i ett år, kanskje i to. Vi skal ikke se bort ifra at kvinner blir sykemeldt, eller til og med ufør.

Med mindre hun har kjøpt helseforsikring, eller har mulighet til å betale for operasjon hos det private. Og, helt ærlig: Vi kan vel ikke klandre kapitalsterke kvinner som velger å kjøpe seg forbi denne køen?

Du skal være sabla godt festet til din ideologiske mast hvis du velger å leve i opptil to år med anal inkontinens, når du har råd til å la være.

Når noen velger privat helsebehandling gir det vanligvis én kortsiktig fordel for alle oss som velger det offentlige: At vår kø gjerne blir bittelitt kortere. Denne fordelen får vi ikke når svenskene blir behandlet av norske private, for disse pasientene ville uansett ikke opptatt plass i køen hos vårt offentlige helsevesen.

Vi har en legekrise i Norge. Vi mangler 1200 legespesialister, og hele 235.000 av oss står uten fastlege. Samtidig lar vi våre dyreste, klokeste hoder leke Leger uten grenser med söta bror.

De private tilbyderne nyter allerede godt av at de kan støvsuge det offentlige for den beste kompetansen. Hvis den nye trenden er at de også skal behandle utenlandske pasienter, kan private klinikker raskt utvide markedet sitt. Dermed kan de tiltrekke seg enda flere av legene som det offentlige så desperat trenger å holde på.

Vi som betaler skatt og står i kø hos det offentlige får ingenting igjen for dette. Bare glade naboer, lengre køer og sykemeldte norske kvinner. Hverken jeg, du eller helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) trenger å være et samfunnsøkonomisk geni for å forstå at dette neppe er en god idé for Norge AS.

I august skal jeg føde ved Ahus universitetssykehus. Trolig vil alt gå fint. Hvis ikke, må jeg heldigvis bare vente i 52 uker før jeg blir operert ved samme sykehus. Det kunne tross alt vært verre: Ved sykehuset i Innlandet er ventetiden på 100 uker.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen