Gjennom siste halvdel av 1990-tallet og spesielt rundt årtusenskiftet ble det tre ligagull på sju sesonger på Arsenal, som fort kunne ha vært flere om ikke Sir Alex Fergusons Manchester United hadde stått i veien. Men siden 2003/2004-sesongen har Arsenal ikke vunnet ligaen, og de siste årene har laget heller ikke tatt Arsène Wenger-trofeet som fjerdeplassene til Arsenal ble omdøpt til mot slutten av hans regjeringstid.
Denne sesongen har hovedstadslaget imidlertid imponert kraftig, og under ledelse av Martin Ødegaard på banen og Mikel Arteta på sidelinjen, har Arsenal vært ligaens beste og mest stabile lag så langt. Tendensene har vært der, og det at Arsenal spiller så god fotball som de gjør er kanskje ikke så overraskende, og det er kanskje ikke heller så overraskende at motstanden ikke er like skarp denne sesongen som de foregående.
[ «Inn i 2023 er det flere positive tegn å spore i den røde delen av Manchester» ]
Etter halvspilt sesong har Arsenal 47 poeng, og kan med sette ny poengrekord i Premier League med 101 poeng om de vinner alle sine kamper. Det er lite trolig, men hvis de gjør det like bra siste halvdel ender de på 94 poeng. Siden Leicester vant ligaen tilbake i 2015/2016-sesongen, hadde det bare holdt til seier i tre av seks sesonger, der to av de tre sesongene har endt med ligagull på 93 poeng.
Det sier mye om hvor ellevilt bra nivået har blitt, da både Liverpool og Manchester City har nærmet seg 100 poeng i sesongen flere ganger de siste årene. Det er en enormt sterk prestasjon, siden det krever at laget opprettholder en så høy stabilitet og sult gjennom alle ni månedene av sesongen, i kamp etter kamp. Det krever noe helt spesielt av spillerne, både ferdighetsmessig, men spesielt mentalt.
Derfor er det kanskje ikke så rart at verken Liverpool eller Manchester City for den sakens skyld klarer å være helt der oppe på sitt tidligere nivå etter så mange år. Det å holde oppe et sånt nivå er nærmest umenneskelig år inn og år ut, og når laget også blir litt svekket med skader og salg som i Liverpools tilfelle, kan man få tilbakeslag som vi har sett på Merseyside i år. Der laget ikke klarer å opprettholde den enorme gegenpress-stilen som Jürgen Klopp har hatt så stor suksess med de siste årene.
[ «Aldri har den norske påvirkningen på Premier League vært større» ]
Det er ikke mange prosentene som skal til, men en liten dropp i konsentrasjon og en liten dropp i den ekstreme vinnerviljen de to lagene har utvist de siste årene er nok. Det har selv Pep Guardiola vært inne på etter kampen mot Tottenham, der han regelrett slakter eget lag. Selv om de scoret fire mål de siste 45 minuttene og snudde kampen, var Guardiola kritisk til at lidenskapen ikke lenger er der slik den var før.
– Jeg vil ha guts, lidenskap og iver fra første minutt. Vi har en motstander i Arsenal som har iveren etter å vinne. De har ikke vunnet ligaen på nesten to tiår. Jeg forklarer virkeligheten. Alt er komfortabelt i City, men motstanderne venter ikke, sa City-treneren etter seieren.
Spiller for spiller har nok Manchester City et bedre lag, og med Erling Braut Haaland inn på topp, var det forventet at City skulle være enda mer overlegne enn de har vært. Men etter fire seriegull på fem år, er det ikke unaturlig at det kan snike seg inn en liten metthetsfølelse. Selv de beste managerne og lagene sliter med det, og det var her Sir Alex Ferguson var så utrolig god, da han radet opp tittel etter tittel.
[ Guardiola med hard kritikk mot egne spillere og fans: – Stille i 45 minutter ]
Det er også det som kan gi Arsenal den store fordelen i innspurten i årets sesong. Gjennom hele hans spillerkarriere, og spesielt dokumentaren «All or Nothing» med Arsenal på Prime Video, får vi et innblikk i hvor motivert og dedikert Mikel Arteta er.
Han har heller ikke vunnet noe på egen hånd, etter å ha vært en del av Pep Guardiolas trenerteam i Manchester City. Den iveren, gløden og engasjementet har han fått inn i sine spillere, der kun de tidligere City-spillerne Oleksandr Zinchenko og Gabriel Jesus har vunnet ligaen tidligere.
Der Arsenal ofte har blitt beskyldt for å mangle ryggrad og knekke sammen under press tidligere, er det kanskje nettopp det mentale som skal sørge for at Martin Ødegaard kan løfte Premier League-trofeet i mai. Med seier over Manchester United i helga, kan vi få svaret på det allerede 15. februar, i en tidlig seriefinale mot Manchester City.
[ «I sin første Premier League-sesong er det stort sett Erling Braut Haaland det går i» ]