Kommentar

Britisk solnedgang

Dronning Elizabeth ble født inn i et imperium der sola aldri gikk ned. Nå er sola borte over Storbritannia.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er ingen tragedie når en 96 år gammel dame dør. Men for en nasjon der den avdøde legenden av en dronning var en av svært få stabile faktorer, er det nok nettopp det. En tragedie. Når britene kanskje trengte henne som mest, var kreftene hennes brukt opp. Etter 70 år i tet.

Hun har levd et utrolig liv. 96 år som rommer mer eller mindre alt vi kjenner i vår moderne verden. Men Elizabeths liv illustrerer også så altfor godt det britiske imperiets glideflukt. Den gang hun ble født på 1920-tallet, var Storbritannia verdens suverent mektigste land. Det største og mektigste imperiet verden har sett. Hver fjerde verdensborger hørte til Storbritannia. En fjerdedel av jordas flate var britisk. Sola skinte derfor alltid på det britiske imperiet.

Elizabeth II startet sin gjerning med Winston Churchill som statsminister, og avsluttet med Liz Truss.

I dag er India, den tidligere juvelen i kronen, på full fart forbi britene som økonomisk makt. Dronningen døde på «hytta» i Skottland, på Balmoral, som var hennes favorittsted. Skottland utgjør en stor del av det lille som fortsatt gjenstår av Storbritannia, men for skottene lever håpet og drømmen om selvstendighet som aldri før. I mai, rett etter dronningens 96-årsdag, vant det katolske republikanske partiet Sinn Féin for første gang det nordirske valget. Det kan i løpet av noen år være duket for en historisk gjenforening med Irland. Det er ikke mye Great igjen i Great Britain. Snart er det bare England. En halv øy i havet.

Nedturen kan knapt bedre billedlegges enn ved at Elizabeth II startet sin gjerning med Winston Churchill som statsminister, og avsluttet med Liz Truss. Å innsette Truss som statsminister – en ikke folkevalgt konservativ nødløsning som erstatter for den skandaliserte Boris Johnson, uten tyngde selv i eget parti – var det aller siste dronningen maktet å gjøre. Det er en slem ironi i dette faktum. Fra Churchill til Truss, altså.

I 2016 sa britene nei til EU. Hva dronninga mente om Brexit, er en hemmelighet. Men det er grunn til å tro at hun var en klok dame. Og hun levde lenge nok til å se konsekvensene av bruddet med Europa. De har vært grimme og kostbare. Børsen i London er ikke lenger Europas største. Menneskelige bånd er kuttet, røtter revet opp. Britisk økonomi er svekket og nå i resesjon. Det var ikke like lett å handle med andre land enn EU allikevel. Økonomer advarte britene mot enhver illusjon om de ville tjene på å forlate EU. Ingen sjanse, mente mange, og fikk rett. Dronningens kjære skotter vil ikke bare vekk fra England, de vil tilbake inn i EU.

I en undersøkelse gjort av The Economist i januar i fjor mente 65 prosent av britene at landet var på vei ned. At landets økonomiske og strategiske betydning, og med det globale prestisje, var på felgen. Nesten seks av ti trodde at britisk ungdom ville få det tøffere enn foreldregenerasjonen. Ett år etter ble krig, inflasjon, strømkrise og Liz Truss kastet på dem.

Så gikk dronningen bort og døde. Tilbake står upopulære Charles Uten land og kanskje et land uten sjanse.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen