Kommentar

Elektrosjokk

Man trenger egentlig ikke meningsmålinger for å vite at regjeringen Støre sliter. Senterpartiet nærmer seg nå sperregrensa.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Det sies om gudfaren Einar Gerhardsen at han bare kunne åpne vinduet ut mot Youngstorget for å vite hva som rørte seg i folket. Slik har det vært denne sommeren også. Det har bare vært å lytte til summinga, ved kafébord, på stranda. Folk er misfornøyd, og det med et tema som berører stor og liten og i alle deler av landet − strømkrisa.

Det norske folk er rett og slett ikke særlig stoisk i møte med denne krisa.

Derfor er vår måling egentlig å sparke inn åpne dører. Det har ikke skjedd noe i sommer som har vært egnet til å løfte entusiasmen for regjeringen. Det har gått nedover med statsminister Jonas Gahr Støre siden målingen i mai. Påfølgende svake målinger kan ikke bortforklares. Bare forklares.

Når Jonas Gahr Støres parti nå i august måles til en oppslutning på under 20, er det for tredje gang i år. I vår serie med målinger over 15 år har det skjedd bare én gang før i 2022. Men i år er Arbeiderpartiet under 20 på tre av sju målinger, siden vi ikke loddet stemningen i folket i juli. Det ligner på en ny normal. Det er urovekkende for statsministeren, partiet og for regjeringen.

Støres pedagogiske evner strekker ikke til. Han er en ærlig leder. Han sier sannheten om situasjonen, men den vil ikke folk høre. I et åpenhjertig intervju til NTB i slutten av juli, var han tydelig på at krisa vil vare lenge. Krise vil bli tilstand. Han prøver også forgjeves å opplyse om sammenhengene, om at krigen i Ukraina og frafall av russisk gass har utløst en europeisk krise der alle er rammet. Han taler for døve ører. Han kommer ingen vei med Det store bildet.

Den praktiske solidariteten med ukrainerne virker begrenset. Ikke noe vi aksepterer at skal koste oss noe. Det norske folk er rett og slett ikke særlig stoisk i møte med denne krisa. Det er bekymringsfullt da det mest sannsynlig vil komme flere i årene som kommer.

Han når heller ikke gjennom med det åpenbare, at det ikke finnes noen rask løsning. Det hjelper ikke stort med kabler mellom nord og sør, og det vil det ta år å få på plass. Effekten av sparetiltak er også en framtidsgeskjeft. Det eneste han kan gjøre er å kompensere Ola og Kari så mye som det nesten er mulig. Nøling i sommer førte til at opposisjonen med Høyre i spiss kunne kreve handling og score billige poeng. Som om kraftmangel er en blank nyhet for det politiske Norge. Høyres unnlatelsessynder er store på feltet.

Politikken er 90 prosent refusjon på priser over 70 øre. Verdens garantert rauseste strømstøttepakke, til mangfoldige milliarder, til verdens rikeste folk, er ikke nok. Kanskje kunne Jonas Gahr Støre erklært strømmen gratis og han ville fortsatt ikke vunnet folkets gunst.

Senterpartiet faller brutalt på vår måling. En tredjedel av støtten har forvitret siden begynnelsen av juni. Partiet har i realiteten en diametralt motsatt energipolitikk enn sin makker Arbeiderpartiet. Krisa setter ikke bare samarbeidet på prøve, men også på spissen for senterpartistene sjøl. Hva er det verdt? Om ett år er det lokalvalg. 6 prosent på vår måling er dramatisk og nå ser de før så suksessrike senterpartistene sperregrensa i det ikke altfor fjerne. Hvor lenge kan de sitte i denne regjeringen før det kommer et indre opprør? Den svært mektige klanen av Sp-ordførere krever makspris. Altså gratis strøm. De vil ikke kastes ut av kontorene sine neste høst på grunn av en energi- og kraftpolitikk de ikke engang er enig i.

Også regjeringens støtteparti SV sliter. Det samme gjør Rødt som har fått sin oppslutning halvert. Situasjonen etter valget med en rødgrønn brottsjø er snudd på et vis ingen kunne drømt om. Selv ikke Støre i sine verste mareritt.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen