På en guidet tur gjennom Albanias hovedstad Tirana snubler vi over flere av de rundt 170 000 bunkerne som ble bygget i landet under det paranoide, sosialistiske regimet. En større bunkers i sentrum er gjort om til museum. Her kan vi lese om de ulike torturmetodene som ble brukt mot de som var mistenkt for å undergrave systemet. Fiendene av Albania var innbilt mange. Fra tidligere frender i Sovjetunionen og Jugoslavia som kunne tenkes å invadere, til egne innbyggere som kunne tenkes å … vel, tenke. Alle symboler på individualisme var forbudt, fra langt hår og tatoveringer, til kortere skjørt enn normen. Mangfold og privat initiativ ble slått hardt ned på. Ikke bare for den det gjaldt, som enten ble fengslet eller drept, men også deres familier, som da ble utsatt for usynlige barrierer i skole, utdanning og jobb resten av livet.
Fiendene av Albania var innbilt mange. Fra tidligere frender i Sovjetunionen og Jugoslavia som kunne tenkes å invadere, til egne innbyggere som kunne tenkes å … vel, tenke.
Forfatter og professor Lea Ypi beskriver sin oppvekst i Albania på tampen av det kvelende diktaturet i den høyst leseverdige boka «Free: coming of age at the end of history». Vi blir kjent med unge Lea som en flink, systemtro pioner og patriot. Når regimet faller og systemene rakner rundt henne, avsløres familiens hemmeligheter. Plutselig får hun svar på hvorfor familienavnet skaper problemer, hvorfor faren ble sendt langt unna i en ny stilling etter at de pleiet kontakt med et familiemedlem som hadde falt i regimets unåde, og ikke minst hva de voksne egentlig mente da de snakket om venner og kjente som ble uteksaminert ved det hun oppfattet som ulike studiesteder. Spoiler-alert: de snakket i kode om folk som ble fengslet, torturert og drept for å utfordre regimet. Studiestedene var kodenavn for hvilke fengsler, studiene deres var kodenavn for deres skjebner. Ikke overraskende fører dette til en identitetskrise for den unge jenta, som i motsetning til foreldre og bestemor aldri har opplevd noe annet enn den tryggheten regimet har gitt henne.
[ Linn Stalsberg: Bannons farlige metode. ]
Ypi beskriver hjernevaskingen de var utsatt for. Matmangel og lange rasjoneringskøer blir fremstilt som velstand, der de i motsetning til resten av verden tross alt har noe. Det er denne falske velstanden som gjør dem utsatt for den innbilte forestående invasjonen hele landet forbereder seg på. Sannheten om det kommunistiske fyrtårnet i Europa er fortsatt sjokkerende.
Albania var Europas mest lukkede land, ofte omtalt som verdens største utendørs fengsel. Men når Berlin-muren faller, knaker også Albania i sammenføyningene. Albanerne opplever på den ene siden oppfordringer om å kaste av seg sosialismens lenker og å forfølge de mulighetene demokrati og frihet ga dem. Men når de søker seg til et liv i frihet, møtte de stengte grenser i resten av Europa. Og når reformene etter hvert skyller over landet, oppleves disse som brutale. I motsetning til vestlige land der sosiale sikkerhetsnett har utviklet seg i takt med økonomisk fremgang basert på demokrati, rettsstat og markedsøkonomi, forsvant alt når staten kollapset en etter en i de tidligere kommunistiske landene.
[ Kjell Werner: Politikerne må prioritere hardere. ]
Samtidig stakk noen få av med store verdier i statlige selskaper som nå ble privatisert. Av de albanerne som klarte å komme seg ut, ble mange enten selv kriminelle eller utnyttet av dem. Unge jenter blir tvunget ut i prostitusjon for å overleve. Som regel på grunn av manglende muligheter, men også gjennom menneskehandel i de landene som hadde gitt håp om et bedre liv i fred, frihet og demokrati. Kapitalisme og markedsøkonomi blir ingen redning for de som nå må redefinere livene sine på ny, snarere tvert imot. Dette kan også forklare tilbakeslaget mot liberale ideer i den vestlige verden og demokratiutviklingen i revers i Øst-Europa. Det er lett å tenke at det som ikke var bedre før, var tross alt tryggere enn det som kom.
I motsetning til vestlige land der sosiale sikkerhetsnett har utviklet seg i takt med økonomisk fremgang basert på demokrati, rettsstat og markedsøkonomi, forsvant alt når staten kollapset en etter en i de tidligere kommunistiske landene.
Uten tidligere påvirkning utenfra, fravær av markedsøkonomi og konkurranse, ble omveltningene for det lille landet overveldende da de først kom. Guiden vår fortalte at det på kort tid kom en tsunami av endringer og nye tilgjengelige ting. Så når bestefaren hans ber om bananer fra butikken, må de sjekke hva han mener. Ordet «banan» ble synonymt med det ukjente. En gul banan er banan, en rød banan er Coca-Cola. Resignasjonen ovenfor et samfunn som endret seg så mye, så fort og overlot så mange til seg selv, er forståelig. Mange føler fortsatt at de lever i et «Albanania» – et samfunn der alt er fremmed og uforståelig.
[ Bjørn G. Sæbø: Trump må vel få en sjanse? ]
Jeg er en representant for den naive generasjonen som med blåøyd optimisme så på omveltningene i det gamle Øst-Europa med stor entusiasme og fremtidshåp. Jeg ble politisk aktiv da Berlin-muren falt og Europa åpnet seg. Jeg drømte om liberale reformer som grunnlag for robuste demokratier med sterke rettsstater og fellesskap som er til for å løfte individet, ikke motsatt. Den seks år yngre Lea Ypi satt i mottakerenden av de reformene som skulle bringe frihet og demokrati, men opplevde at både fellesskap og individer ble ødelagt. Hun underviser nå i marxistisk teori ved London School of Economics, og har til tross for, eller kanskje på grunn av, sin oppvekst aldri sluttet å tro på det sosialistiske ideal.
Den økonomiske og politiske situasjonen i Europa er nå skjørere enn på lenge.
Min drøm om frie, robuste demokratier i Europa lever også fortsatt. Men vi må lære av det som ble gjort feil. Den økonomiske og politiske situasjonen i Europa er nå skjørere enn på lenge. Vi var mange som tok frihet, demokrati og økonomisk utvikling litt for gitt da vi så de autoritære regimene falle for tretti år siden. Nå utfordres den liberale verdensordenen fra begge sider av det politiske spekteret. Problemer som ikke løses, forventninger som ikke innfris og drømmer som ikke lar seg realisere, skaper grunnlag for farlig, kortsiktig politisk populisme som vi også ser her i Norge. Demokrati og frihet koster. Men byrdene må fordeles jevnt og fordelene må komme alle til gode. Det er ingen motsetning mellom dette og et liberalt demokrati med en velregulert markedsøkonomi. Snarere tvert imot.