Utav kaos kommer ikke orden, men mer kaos. Kaos er ikke alltid tilfeldig. Det kan være en bevisst politisk strategi for å ødelegge et demokrati.
Steve Bannons metode, som de «alternative medienes» yppersteprest, har fra 2012 vært å virvle opp fake news og forvirre folk inn i sitt politiske prosjekt. Den tragiske situasjonen i USA med et kaos av konspirasjoner og slagord som splitter landet og ødelegger all tillit, må Bannon ta sin del av ansvaret for. Det er ikke dette han direkte er tiltalt for nå, men indirekte er det likevel det, som vi snart skal se.
[ Dagsavisen mener: En honnør til SAS-pilotene. ]
Vi ble kjent med Bannon da han ble sjef i ytre høyres favorittnettsted Breitbart i 2012. I norsk sammenheng ble han snakkis gjennom den famøse og kritiserte invitasjonen til Nordiske Mediedager i 2019. I dag herjer Bannon fra egen kjeller i Washington på nettsiden War Room. I mellomtiden var han rådgiver for Donald Trump i 2016 og 17.
I fremtiden kan det bli fengsel. Stephen K. Bannon er tiltalt for å ha vist forakt for retten etter gjentatte ganger å ha nektet å vitne for komiteen som gransker kongresstormingen fra januar 2021. Bannon var stevnet som vitne for å forklare sin rolle da Trump høylytt nektet å godta valgtapet. Etterforskerne fikk nyss om at han muligens hadde hatt en rolle i Trumps maniske anklager om valgjuks.
Avisen Mother Jones har avslørt at allerede tre dager før Trump forsøkte å vinne presidentvalget for andre gang i november 2020, så sa Bannon til sine kolleger at «Alt Trump trenger å gjøre er å erklære seg som vinner. Ikke sant. Erklære seg som vinner. Det betyr ikke at han er vinneren, han bare sier at han er vinneren.»
«Alt Trump trenger å gjøre er å erklære seg som vinner. Ikke sant. Erklære seg som vinner. Det betyr ikke at han er vinneren, han bare sier at han er vinneren.»
Bannon hadde i tillegg minst to samtaler med Trump dagen før angrepet på Capitol Hill 6. januar 2021: «Helvete braker løs i morgen», sier han til Trump i en av samtalene. «Vi samler oss til et angrepspunkt», sier han i en annen, og legger til: «Det kommer til å smelle i morgen.» Han snakket altså ikke til eget publikum, men med Trump selv.
[ Bjørn G. Sæbø: Trump må vel få en sjanse? ]
Bannon anklages derimot ikke for det som skjer i hans eget «krigsrom». Det betyr ikke at det er uviktig eller ufarlig.
War Room ble lansert i 2019 på lavt budsjett men med høy Bannon-profil. På kanalen intervjuer Bannon politikere, kjendiser og konspirasjonsteoretikere, ofte akkompagnert av hans egne utblåsinger. War Room topper ofte podkastlister, men på tross av en viss underholdningsfaktor, er det ikke noe av dette som er uskyldig moro. Målet med War Room er:
1. Å egge opp Trumps fanbase.
2. Å be folk verve seg inn som valgkamparbeidere for partiet, som som tellestemmere under valg, inn i skolestyrer eller lignende, i det som kalles «precinct strategy », og som skal være et slags grasrotsopprør mot en ny Trump-seier. Disse Bannons fotsoldater mobiliseres av Bannon i kampen under påstander om at valgsystemet er rigget, og at det skal vinnes over Demokratene med alle midler som finnes (og finnes opp).
3. Å fortsette dundre løs på «det stjålne valget» til Joe Biden, som Bannon fortsetter å hevde at Trump egentlig vant.
War Room og Bannon opererer på mange måter som TV-evangelister, men uten en annen himmel i vente enn mer av Trumps USA, og der Biden og liberale demokrater fremstår som djevelens verk.
[ Trygve Svensson: Renholderen. Usynlig og uunnværlig. ]
Typiske temaer inne på War Room kan være hvordan Biden-administrasjonen legger til rette for en invasjon av kriminelle fra Mexico, at Demokratene, som er innsatt av det kinesiske kommunistpartiet ønsker å ydmyke deg og ødelegge USA. Det er også massive angrep på navngitte republikanere som sto opp mot Trump da han hevdet seier tross tap. Covid-19-vaksinen er dødelig. Og det er selvsagt kulturkrig: Historier om dragartister som leser for barn, om livredde foreldre som oppdager at barna deres lærer om LGBTQ+ på skolen, og det skrekkelige i å lære elever om strukturell rasisme, det som har blitt kjent som Critical Race Theory (CRT).
Husk hvor denne kritikken av «woke» kommer fra, når vi prøver oss på debatt om dette i norsk kontekst, ofte uten å skjønne den fulle kontekst.
War Room er i stor grad villet desinformasjon og fake news i sin rene form.
War Room er i stor grad villet desinformasjon og fake news i sin rene form. Likevel anses War Room som en viktig stopp på veien for alle politikere som ønsker å ta del i et trumpistisk comeback. David Chalian, politisk redaktør i CNN, mener at det er Bannon, og ikke Trump, som i dag setter agendaen for dette politiske prosjektet.
Joshua Green, som har skrevet boken «Devils Bargain» om Bannon, sier at han tror Bannon er for smart til å virkelig tro at Trump vant valget. Men, legger han til, Bannons posisjon, han status, hans verdensbilde, maktbasen hans og hele hans politiske univers er bygget på ideen at valget var stjålet. I dag, mener Green, han Bannon blitt karakteren han før pleide å spille, fanget av egne speilbilder. Og det han virkelig vil ha er: Politisk makt, selv om det skjer på bekostning av demokratiet.
[ Lan Marie Nguyen Berg: Økosorg i sørlandsindyll. ]
Rettssaken mot Steve Bannon skaper et kaos mannen selv ikke kunne forutsett. Men denne gang er det rekken av sannheter, avsløringer, reportasjer, lekkjaser og analyser av War Room som virvles opp. Har vi han nå?
