Kommentar

Byggedyret

Byråkratene, kultureliten og ekspertene innenfor Ring 2 i Oslo framstår ikke som denne regjeringens favoritter.

Tegning
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Det blir stadig flere kvadratmeter av den blekgrå presenningen på Nationaltheatrets fasade. Den er der for å hindre at vanlige folk som går forbi får takras i hodet. Nationaltheatret er i ferd med å falle fra hverandre. På avstand ser det ut som om noen har prøvd å fikse den ærverdige bygningen med enorme mengder gaffateip. Kanskje er det ikke så langt unna sannheten.

Regjeringen kutter bare i anslaget for hvor mange cortadodrikkende, elsyklende-byråkrater vi trenger i framtiden

Norge var et fattig land da Nationaltheatret ble bygd. Nå er vi et rikt land. Likevel har årevis med manglende vedlikehold gjort den fredede bygningen til en utgiftsbombe. Da det endelig ble tatt initiativ til en redningsaksjon, var derfor gleden stor. 4,2 milliarder skulle det koste. Så ble beløpet redusert til 1,9 milliarder, uten at ambisjonene ble mindre. Når det nye anslaget på 4,4 milliarder nå kalles en stor overskridelse og en dobling, høres det derfor litt mer ut som en frekk replikk i en burlesk komedie, enn som et regnestykke i et seriøst budsjett. Men det er altså begrunnelsen for at et nullalternativ for rehabilitering skal utredes.

Kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) har antydet at det kanskje, muligens, skal bygges et splitter nytt Nationaltheater på Tullinløkka i stedet, en eller annen gang. Så kan det gamle teaterbygget fungere som en biscene og et sted der historikken og kulturarven vår blir tatt vare på.

Det er en god idé. Problemet er at det bare er en idé.

Med tanke på Ap/Sp-regjeringens signaler om og holdning til byggeprosjekter i Oslo rent generelt, er det bare å ønske Trettebergstuen lykke til i kampen på de kommende budsjettkonferansene. Det kommer hun til å trenge. Hun risikerer at alt hun sitter igjen med er et gammelt teaterbygg som er fikset og lappet på, og ikke noe mer.

Et annet punkt på finansminister Trygve Slagsvold Vedums Power Point fra fremleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett, var at regjeringen har bestemt seg for å bygge et litt mindre gigantisk regjeringskvartal i Oslo sentrum. Det siste byggetrinnet, som består av to store blokker, blir ikke noe av.

Signalet fra et Sp-ledet finansdepartement er at sunt bondevett og nøkternhet erstatter den borgerlige pengegaloppen. Tiltaket framstår isolert sett som godt. Det er helt riktig å nedskalere det nye regjeringskvartalet. Men det får ingen konsekvenser for årets budsjett. Og dessverre framstår det mer som skrivebordsmagi enn som handlekraft.

Det er ikke bare kunstnere, byråkrater og historikere som blir skuffet. Også akademikerne og ekspertene får sitt.

Når det blir færre bygg, blir det også mindre plass. Hvordan har Vedum tenkt å løse dette? Enkelt. Regjeringen kutter bare i anslaget for hvor mange cortadodrikkende, elsyklende-byråkrater vi trenger i framtiden. Fra 4700 til 4100. Vips, så blir det litt bedre plass. Men ikke så veldig god plass. Kuttforslaget legger opp til færre kvadratmeter pr. ansatt enn det som lå i de gamle planene. Kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) snakker om «å effektivisere arealbruk, også i lys av endrede arbeidsformer og økt bruk av hjemmekontor». Fagforeningene i departementene har klagd på planer om åpne landskap, clean desk og underdekning før. Vi får se hva de sier nå, og vi får i alle fall se hva de sier når det mest sannsynlig viser seg at de etter hvert ikke blir så få som regjeringen håper og gjetter på.

Feilen med Vedums kuttforslag er at det ikke løser det grunnleggende problemet med det nye regjeringskvartalet: Beslutningen om at absolutt alle departementer unntatt Forsvarsdepartementet skal klemmes inn på en tomt midt i Oslo sentrum. Den tankegangen medvirket til rivingen av Y-blokka, den holdt på å rive H-blokka, og den fortsetter å være et veldig stort eksempel på at det ikke hjelper med skohorn hvis du har størrelse 42 og prøver å få på deg et par i størrelse 37. Det gjør bare vondt.

Nå skal Victoria terrasse, der Utenriksdepartementet holder til, selges. Myntgata, der Klima- og miljødepartementet pleide å være, skal gjenoppstå som Vika videregående skole. Man skal være forsiktig med å spå, særlig om framtiden. Men bli ikke overrasket dersom en framtidig regjering må ut på boligjakt rundt omkring i Oslo fordi det ikke lenger er plass til den på tomta i sentrum. Sånt har skjedd før. Det tok jo ikke så lang tid før kapasiteten på det splitter nye Ahus sykehus var sprengt.

I revidert budsjett kan vil også lese at Vikingtidsmuseet i Oslo, et annet prosjekt som er blitt utsatt og oversett i årevis, skal kuttes med én milliard. Men det er ikke bare kunstnere, byråkrater og historikere som blir skuffet. Også akademikerne og ekspertene får sitt.

Det nye prosjektet til Universitetet i Oslo, Livsvitenskapsbygget, vurderes stanset. Statsråden som er ansvarlig for dette, Ola Borten Moe fra Senterpartiet, valgte også å sparke hele styret i Norges forskningsråd på dagen, for å sette inn et mindre interimsstyre. Selv om det sittende styret var på valg senere i år, og styreleder Hilde Tonne hadde sagt at hun ikke ønsket å fortsette. Men han fikk vist handlekraft, da. En annen Sp-statsråd som har vist handlekraft, er justisminister Emilie Enger Mehl, som oppretter hundre nye plasser på Politihøgskolen. Vi får se hvor de havner, men det ryktes at de ikke kommer på Majorstua i Oslo. I stedet ligger det an til at de havner i Bodø og Stavern.

Noen av disse prosjektene er eksempler på kostnadsoverskridelser. Det er forståelig at regjeringen må ta kontroll over pengebruken. Det er også forståelig at krig, matkrise og økonomisk uro tvinger fram ubehagelige prioriteringer. Politikerne våre er satt til å ta de beslutningene, og de gjør ikke jobben sin hvis de lar være. Men det samlede inntrykket blir like fullt gjennomført Oslo-fiendtlig.

To kutt-prosjekt i denne kategorien finner vi utenfor Oslo. Det ene er campussamlingen på NTNU. Det andre er utsettelsen av havforskningsinstituttet Ocean Space i Trondheim til 2025. På det siste punktet er det i alle fall noen som sier fra. Fylkesordfører og sentralstyremedlem Tore O. Sandvik (Ap) protesterer høylytt. LO ønsker også at regjeringen snur. Det kan godt hende de blir hørt. Det dreier seg tross alt ikke om et prosjekt i Oslo.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen