Under den kalde krigen gikk en en glidende overgang fra beroligelse til avskrekking gjennom det nordiske området. Mot øst hadde Finland vennskapelige forbindelser med Sovjet, og de sto utenfor Nato. Sverige var nøytralt. Også de sto utenfor Nato. I midten fant man Norge og Danmark, som var Nato-medlemmer, men uten amerikanske baser eller forhåndslagring av atomvåpen. Og helt i vest, lengst unna Sovjetunionen, Island. Medlem av Nato og med amerikanske baser.
Det er et stort pluss for Norge at to av våre aller viktigste og næreste naboland nå også blir våre allierte i Nato.
Denne geopolitiske logikken fortsatte å prege Norden også etter murens fall. I løpet av få måneder er alt dette nå grunnleggende forandret. Bakgrunnen er selvfølgelig Russlands invasjon av Ukraina. Nå åpner Danmark for at USA kan ha baser på dansk jord. Norge har snudd i spørsmålet om å gi militært materiell til et land i krig. Det kommer likevel i skyggen av det som nå skjer i Finland og Sverige: Torsdag formiddag bekreftet Finlands president Sauli Niinistö og statsminister Sanna Marin at de ønsker et medlemskap i Nato. I Sverige melder flere medier at statsminister Magdalena Andersson vil komme med samme beskjed på søndag eller mandag.
[ Et forsøk på å forsone oss som kjører, de som går og deg som sykler. ]
På Nato-toppmøtet i Madrid i slutten av juni vil dermed Anderson og Marin sannsynligvis delta som inviterte medlemmer. En hurtigprosess legger opp til at de to landene er fullverdige medlemmer senest over sommeren. I mellomtiden har de fått og er i ferd med å få sikkerhetsgarantier fra flere Nato-land.
SV, som er grunnlagt på motstand mot norsk medlemskap i Nato, har hele tiden ønsket seg en nordisk forsvarsallianse i stedet. Nå får vi en slik allianse – i Nato. Det bør være nok et argument for dem i partiet som ønsker en nyorientering i Nato-spørsmålet på landsmøtet neste år. For det andre nei til Nato-partiet, Rødt, ser det ut til at gammel dogmatisme hindrer en åpen debatt om det viktigste sikkerhetspolitiske vendepunktet i Nordens historie siden 1949. Det er først og fremst Rødts problem.
[ Den nye vinden ]
Med hele Norden samlet i forsvarsalliansen, åpner nye muligheter seg. En NUPI-rapport peker blant annet på muligheten til å bruke hele territoriet og luftrommet på tvers av Nord-Skandinavia i krise og krig, og dermed en langt større handlefrihet for landstyrker og luftstyrker. Vi vil også få styrket fleksibilitet og muligheten til å bruke danske, finske, norske og svenske styrker sammen med allierte forsterkninger på tvers av landegrensene i Norden. Et tredje punkt er bedre forsyningslinjer. Hele Norden og Baltikum vil stå langt sterkere både sikkerhetspolitisk og militært, og selvfølgelig også bli en viktigere og tyngre aktør i alliansen.
Det er et stort pluss for Norge at to av våre aller viktigste og næreste naboland nå også blir våre allierte i Nato.