Færre nordmenn får bostøtte av staten, og stønadsbeløpet har i snitt blitt mindre. Dette er hovedkonklusjonen i rapporten fra et ekspertutvalg som har vurdert bostøttens virkemåte.
Utvalget, som har vært ledet av professor Nils-Henrik von der Fehr, kommer også med en flengende kritikk. Ordningen med bostøtte er «vanskelig å forstå, tilfeldig og usammenhengende», er dommen i rapporten.
Bostøtte deles ut til husstander med lave inntekter og høye boutgifter. I fjor var det 116.000 husstander her til lands som fikk utbetalt snaue to tusen kroner i månedlig støtte. Til sammenlikning var det 155.000 husstander som nøt godt av bostøtte i 2011.
Den sosiale boligpolitikken har feilet.
Årsaken til dette spriket er at satsene for bostøtte ikke har fulgt den generelle prisveksten. «Det er grupper – for eksempel alders- og uførepensjonister – som har hatt en inntektsutvikling som gjør at de ikke lenger kvalifiserer til bostøtte», skriver utvalget.
Ekspertutvalget slår fast at støtten ikke har holdt tritt med økningen i boligpriser og husleiekostnader. Dette slår ekstra skjevt ut i de store byene. Avstanden mellom markedspris på en tomroms bolig og en gjennomsnittlig utbetalt bostøtte har økt siden 2012. Mens avstanden var 4.200 kroner i 2012, ble den 6.600 kroner i 2021.
Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) vil foreløpig ikke love å øke satsene for bostøtte og/eller utvide omfanget av ordningen. Han vil bare «videreutvikle bostøtten». I den politiske plattformen for Ap/Sp-regjeringen loves det imidlertid en stortingsmelding for en helhetlig boligpolitikk.
[ Storbritannia kan bli mindre. ]
Regjeringen varsler her at Husbanken skal gis en større rolle og et bredere samfunnsoppdrag for at alle skal bo godt og trygt. Kommunene skal også få en styrket rolle i arbeidet med å utjevne sosiale og geografiske forskjeller i boligmarkedet. På denne bakgrunn er det interessant å merke seg at ekspertutvalget går langt i å anbefale at kommunene bør få ansvaret for bostøtten, som i dag er statlig.
Kommunene vil være bedre i stand til å vurdere behovet for bostøtte opp mot de lokale bokostnadene, som jo varierer mye rundt om i landet. Men det forutsetter selvsagt at kommuner hvor det er stort press på boligprisene, blir kompensert for dette fra statens side. Samtidig vil kommunene få mulighet til å samordne bostøtte med andre sosial- og boligpolitiske virkemidler. Mange av bostøttemottakerne er omfattet av kommunale ordninger, som sosialhjelp og kommunale boliger.
Det er på høy tid å forbedre ordningen med bostøtte. På den anen side bostøttens omfang er et symptom på at den sosiale boligpolitikken har feilet. Derfor må regjeringen ha to tanker i hodet samtidig. Den varslede stortingsmeldingen må bli konkret i så måte.