Kommentar

Det skal god rygg til å bære gode dager. 350.000 går til kiropraktor i Norge

Norge er forskånet fra alle store kriser og katastrofer. Hvor lenge kan det vare?

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Å være født i Norge er som å ha vunnet i Lotto sies det ofte. Eller, av og til, i alle fall. Men det er feil. Lotto er bare lørdager. Å være født i Norge gjør flaks til en hverdagslig sak for mange.

Å være født i Norge, det er å få meldingen om at skatteoppgjøret er klart en mandag, og ha en formue til gode. Kanskje ikke ren flaks hvis man er god i skatteplanlegging, men igjen, i alle fall... Å være født i Norge er å ha råd til å satse store summer på kryptovaluta en tirsdag, og konstatere på onsdag at alt ennå ikke er tapt.

Å være født i Norge er som å endelig orke å rydde på loftet en torsdag, og finne ut at Munch malte enda et eksemplar av «Skrik». Fredag er russelåten du laget på tull spilt ti millioner ganger på Spotify, og du kan vente deg enda noen hundre kroner på kontoen i løpet av året.

Lørdagen kommer altså denne Lotto-greia, og gjerne en ekstragevinst for dem som leverer tippelappen inn hver uke. Nå er det forresten også et uendelig antall andre veddebyråer det går an å støtte økonomisk, så vinnersjansene vil ingen ende ta.

Søndag bør vi hvile fra all denne flaksen, ellers kan det gå oss ille. Det skal god rygg til å bære gode dager, heter det visst. Over 50 prosent av alle voksne i Norge har ordentlig vondt i ryggen i løpet av et år, og 350.000 går til kiropraktor. Jeg tenker igjen på VG-tegner Roar Hagens nisseluenordmann på sofaen som stønner «nå er jeg så mett at jeg begynner å bli alvorlig irritert».

Kari Bremnes stilte forleden et spørsmål på Twitter om hvordan vi nordmenn ville være som flyktninger. «Hva vi hadde tålt, liksom. Mange av oss er godt vant», skrev hun. Svarene var for det meste ikke optimistiske. Uansett hvor ille det er rundt i verden koker debatten i Norge ned til de høye prisene på drivstoff. Nordmenn er de eneste som kan juble over stigende oljepriser, og samtidig klage over at bensinprisen også går opp. Vi kan ikke bare gi bort disse økte oljeinntektene til hardt rammede land heller, fordi… fordi… ja, fordi! Forklarer det senterpartistyrte Finansdepartementet.

Flaksen vår i livet er så enorm at den får Fetter Anton i Donald Duck til å ligne på «Den uheldige mannen» i visa til Thorbjørn Egner. Men kan den vare evig? Må ikke vi også før eller siden oppleve en katastrofe? Denne uka kommer denne spalten direkte fra Ytre Sunnfjord, som nettopp ble rammet av det sterkeste jordskjelvet i Norge på 30 år. De færreste fikk forstyrret nattesøvnen. Når flyalarmen går et ganger i året vet vi at det er en øvelse. Ingen fare, selv om det står «AKKURAT NÅ: Derfor uler sirenene» i krigstyper øverst på nettavisene. Mens folk i Ukraina søker tilflukt på T-banestasjoner blir jeg ute av meg av irritasjon fordi T-banetoget til Nydalen kommer 15 minutter for sent. La meg bare til slutt minne om at å vinne stort i spill er basert på at de fleste andre skal tape.

Dette er Dagsavisens Innfall-spalte. Spor av satire og sarkasme kan forekomme.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen