Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler at aborttjenester bør utføres i primærhelsetjenesten. WHOs forskningsgrunnlag viser at jordmødre og sykepleiere kan utføre trygge aborter i tidlig fase. Så hvorfor må fortsatt norske kvinner på sykehus?
Vi skal ikke godta at kvinner ikke får det beste, raskeste og enkleste tilbudet tilgjengelig
Debattene om abort i Norge domineres av politisk uenighet knyttet til senaborter og bruk av nemnd. Dette utgjør en svært liten andel av det totale antallet utførte aborter. Selv om dette er viktige problemstillinger, så kan det overskygge det faktum at de aller fleste aborter i Norge blir gjennomført på et tidlig stadium. Det overskygger også det faktum at kvinner i Norge har en unødig kronglete tilgang til abort i tidlig fase, i strid med anbefalinger fra WHO og en rekke studier.
Over 90 prosent av abortene i Norge gjennomføres med hjelp av medisiner, såkalt medikamentell abort. Den norske abortloven sier at bare leger kan utføre abort, og at den må gjøres i spesialisthelsetjenesten. Praksis i Norge er at kvinner kun får utført abort på sykehus. Men mange kvinner i Norge bor langt fra nærmeste sykehus. For jenter og kvinner som av ulike grunner ønsker å holde aborten hemmelig, er det vanskeligere hvis man må reise til et sykehus langt unna eller blir gjenkjent på et sykehus, som det oftere blir stilt mer spørsmål til enn et besøk ved helsestasjon eller legekontor.
[ Hvorfor finnes det en idè om at damer som sier ifra er på tuppa? ]
Det vil også være lettere å få utført aborten raskest mulig, hvis det er tilgjengelig i primærhelsetjenesten. Noe som kan være en psykisk og praktisk lettelse. Vi har også et prinsipp som tilsier at helsetjenester som hovedregel skal utføres så «nært» pasienten som mulig, hva er da årsakene til at tilgang til abort er unødig komplisert i Norge?
Berit Austveg, lege, samfunnsmedisiner og forfatter av boken «Abort – en etisk argumentasjon», løfter fram det problematiske ved at kravet om utførelse i spesialisthelsetjenesten i norsk abortlovgivning ikke er faglig begrunnet. Da må det ligge politiske og moralske årsaker til grunn, skriver hun.
[ Hvem vil vi være i framtidas Europa? Mange nye nordmenn må få være med og bestemme ]
Det er uholdbart at vi i 2022 har en abortlov i Norge som ikke baserer seg på den beste, tilgjengelige kunnskapen vi har om abort og som kan gi kvinner tilgang til trygge aborter på en enklest og praktisk mulig måte. I Norge tar gjennomsnittlig hver tredje kvinne en abort i løpet av livet. Dette er derfor et viktig anliggende for kvinnehelse og kvinners rettigheter.
I 2011 fikk Helsedirektoratet i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å iverksette et toårig prøveprosjekt der avtalespesialister i gynekologi kunne tilby medikamentell abort før utgangen av 9. svangerskapsuke, etter initiativ fra Norsk gynekologisk forening. Dette skulle være et supplement til tilbudet ved sykehusene. Prøveprosjektet ble gjennomført fra 2015, og rundt 500 kvinner deltok. Prosjektet var svært vellykket og bekreftet at nesten samtlige kvinner var fornøyde med å motta abortbehandling hos avtalespesialist og ville valgt det samme tilbudet igjen, samt anbefalt det samme til venninner. Abort hos avtalespesialist muliggjorde diskresjon og gir en annen «setting» enn på sykehus. Det var enklere å få time til abort tidligere i svangerskapet. Prøveprosjektet konkluderte med at det kan anbefales til abortsøkende kvinner med svangerskapsvarighet under ni uker. Til tross for disse positive funnene, har det ikke skjedd noen endringer.
[ Remarques romaner bør være pensum for den som forsøker å forstå hva krig gjør med mennesker ]
Multiple studier viser også at det er trygt å få konsultasjon over skjerm eller telefon, slik det har vært hyppig praktisert i England under pandemien, og som nå er godkjent i Tyskland og USA. I Canada kan primærhelsetjenesten skrive ut medikamenter til abort og behandle kvinner før uke ni i svangerskapet. Kvinnene kan selv hente ut medisinen på apotek. Det er opprettet en nasjonal hjelpetelefon med helsepersonell, som kvinner kan kontakte med spørsmål. Dette gjør tilgangen til abort enklere og mindre tidkrevende.
Vi trenger derfor politikere i Norge som tar kvinnehelse på alvor, og følger utviklingen i en rekke andre land, hvor kvinner får enklere tilgang til abort i tidlig fase. Abort er fortsatt et tabubelagt og sensitivt tema, som genererer sterke følelser og opphetede debatter. Det må ikke stå i veien for at lovgivningen på abort bør være evidensbasert.
[ Hege Ulstein: Så oppdaget Harald Eia «PartiPressa». Han ble skuffet over nivået. ]
Tall fra WHO viser at dersom alle som ønsker å unngå graviditet brukte prevensjon, vil fortsatt omtrent 30 millioner kvinner blir gravide hvert år. Generelt gir kombinasjonen tilgjengelig, gjerne gratis eller rimelig prevensjon, god seksualitetsundervisning og høy grad av likestilling lav forekomst av abort. Aborttallene i Norge er nå historisk lave, og har sunket jevnt og trutt de siste årene. Norge har relativt lave aborttall i en internasjonal kontekst. Men så lenge vi har fruktbare kvinner, vil uønskede svangerskap være uunngåelig, selv om prevensjon er tilgjengelig for alle.
Tilgang til trygg og enkel abort er derfor sentralt for god kvinnehelse. Vi skal ikke godta at kvinner ikke får det beste, raskeste og enkleste tilbudet tilgjengelig. Å gjøre det vanskeligere enn nødvendig for kvinner å få tilgang til abortbehandling, er diskriminerende.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
