Når folk fryser i sin egen stue i frykt for høye strømregninger, har samfunnet sviktet en av sine viktigste oppgaver. I et kaldt land som Norge, er strøm et nødvendighetsgode som alle trenger. Når mange likevel opplever energifattigdom i møte med ustabile og høye strømpriser, må nå noe gjøres. Stortinget har nylig vedtatt krisetiltak for folk som sliter med å betale strømregningen i form av økt bostøtte og sosialhjelp. Dette er kloke tiltak, men vi trenger også varige løsninger på problemet.
Den gode nyheten er at løsningene ligger klare: Vi kan redusere energifattigdommen, samtidig som vi kutter klimagassutslipp og presset på naturen. Jeg vil særlig trekke fram fire tiltak:
Energieffektivisering som monner. Noen påstår at miljøpolitikk er dyrt og usosialt. I virkeligheten er det motsatt. Skikkelig rause støtteordninger for energitiltak vil koste penger på kort sikt, men både forbrukere, bedrifter og offentlig sektor kan spare milliarder på lang sikt. I form av lavere strømregninger og ved at flere får mulighet til å redusere eget strømforbruk, og med det får mindre behov for krisehjelp når strømprisene stiger.
Energisparing er det enkleste og minst inngripende «kraftverket» vi har
Energisparing er det enkleste og minst inngripende «kraftverket» vi har. Dessverre har Erna Solbergs regjering ignorert denne muligheten. ENOVA, som er regjeringens hovedvirkemiddel for energisparing klarer ikke bruke opp de pengene de har. Av 300 millioner som skulle gå til strømsparingstiltak i husholdningene har Enova bare klart å betale ut ⅓ av pengene så langt i år. Samtidig fjernet Enova støtten til en rekke populære energieffektiviseringstiltak fra 1. juli.
I årene som kommer, må støtteordningene innrettes og markedsføres på en måte som sørger for at de når fram til forbrukerne, også til dem med dårlig råd. Enova må dekke en større andel av investeringene. Dessuten bør utbetalingene skje som forskudd, og ikke i etterkant. Da er det også sannsynlig at flere vil benytte seg av ordningene.
Høsten 2020 foreslo MDG på Stortinget å doble støttesatsene for energitiltak i husholdningene. Dette ble nedstemt, men vi prøver på nytt i år.
[ Alle må bruke strøm smartere. ]
Toprissystem på strøm. Et annet tiltak er å utrede et toprissystem med høyere avgifter på unødvendig luksusforbruk enn et vanlig, nøkternt forbruk. Det bør være forskjell på å varme opp et svømmebasseng i hagen, eller et hyttepalass som varmes opp hele vinteren, og det at en minstepensjonist skal kunne varme opp leiligheten. Men i dag betaler de akkurat det samme. Dagens system bidrar til at veldig mye energi sløses bort i Norge, samtidig som en del sliter med å betale strømregningen.
Vi har ikke alle svarene på hvordan et slikt toprissystem vil fungere. En utredning må gi svar på flere kompliserte spørsmål. Men å skille mellom det unødvendige og nødvendige forbruket er avgjørende når vi skal dele et knapt gode som strøm på en rettferdig måte. Derfor vil MDG fortsette å løfte denne saken på Stortinget.
Sats på solenergi. I både Danmark og Sverige er produksjonen av lokal solenergi om lag 10 ganger høyere enn i Norge, men forutsetningene for solenergi er like gode hos oss. Her må en rekke barrierer ryddes av veien for å utnytte potensialet for at boligeiere, borettslag, bønder og bedrifter kan produsere sin egen energi som kan redusere strømregningen og dessuten gi inntekter i enkelte perioder.
Energitiltak som er tilgjengelige for alle – ikke bare de ressurssterke. Et grunnleggende problem er at energitiltakene ikke har vært tilgjengelige for de som trenger det mest. Krav om høy egenandel og mangel på tiltak som treffer leietakere gjør at de som har lav inntekt og sliter med med å betale strømregningen, heller ikke har råd til å energieffektivisere.
Mange leier i dag eldre leiligheter med dårlig isolering og elektrisk oppvarming. Utleier har få insentiver for å investere i etterisolering, varmepumpe eller andre tiltak som kan redusere energiforbruket, all den tid strømregningen uansett havner hos leietaker. Derfor trengs en egen tiltakspakke for å senke strømregningen for nordmenn som leier bolig.
Energitiltak kan spare naturen. Hvis vi tør å satse skikkelig på energieffektivisering blir det mer fornybar energi til overs som kan erstatte fossil energi i Norge og i Europa. Et større overskudd av energi vil redusere behovet for nye naturskadelige utbygginger.
Frem til i dag har en ganske enøyd vekstideologi preget norsk energipolitikk. De etablerte partiene har forsøkt å løse alle problemer med økt energiforbruk og nye naturinngrep. Derfor har den store satsingen på energisparing aldri blitt noe av, selv om en slik satsing kan forebygge energifattigdom, kutte utslipp og redde natur. Her har Jonas Gahr Støre et åpent mål. Jeg håper ENØK-revolusjonen kommer i statsbudsjettet!