Kommentar

Støres pekefinger

En advarende pekefinger kan virke mot sin hensikt.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) var mandag i Stortinget for å legge fram regjeringens tiltredelseserklæring. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
Kjell Werner

Kjell Werner

Kommentator

Statsminister Jonas Gahr Støre mener at klimapolitikken ikke må bli moraliserende. Det var ett av budskapene i statsministerens tiltredelsestale i Stortinget mandag. Støre sier at han frykter en polariserende debatt.

– Det er noen ganger en tendens til at man hever pekefingeren og sier at slik bør du leve, slik bør du spise, slik bør du komme deg fra A til B, sier Støre. Dette kan ifølge statsministeren bli oppfattet som moraliserende og bedrevitende. En slik pekefinger kan svekke oppslutningen om at vi må gjøre en felles innsats.

I stedet bør vi spille på positive følelser.

Jonas Gahr Støre er forbilledlig klar på at regjeringen skal kutte utslippene av klimaskadelige gasser med 55 prosent innen 2030. Et viktig virkemiddel for å klare denne ambisjonen er å øke CO₂-avgiften gradvis til 2000 kroner per tonn. Det kommer til å koste. Alle må bidra.

Men hvis noen grupper opplever at de må ta en uforholdsmessig stor andel, så vil det ifølge Støre kunne oppstå spenninger i samfunnet. De gule vestene og opptøyene i Frankrike bør være en tankevekker. Kostnadene for omstillingen må oppfattes som rettferdig fordelt.

Det er relativt bred politisk enighet om at det må koste mer å brenne olje, gass og ikke minst kull. Økt CO₂-avgift er et godt klimagrep. Men det hjelper lite at Norge ensidig øker denne avgiften. Klimagassene kjenner ingen landegrenser. Utfordringen må derfor løses globalt.

En internasjonal karbonavgift er det viktigste svaret. Klimatoppmøtet i Glasgow om to uker blir avgjørende for om verden kommer ett skritt videre i bestrebelsene på å unngå at kloden blir for varm. Og så må den norske klimapolitikken fylles med mer konkret innhold på hver sektor.

Jonas Gahr Støre har et godt poeng når han advarer mot å bruke en advarende pekefinger som redskap i kampen for å møte klimatrusselen. Pekefingeren heves av mange for å fordele skyld og dermed påføre andre skam for ikke å handle såkalt politisk korrekt.

Flyskam og kjøttskam har i så måte blitt to begrep. Vi vet alle at det er skadelig for klimaet å fly for mye. Og vi bør tenke oss om to ganger før vi kjøper bil nummer to, det være seg elbil eller fossilbil. En elbil er bare klimavennlig i bruk når den går på fornybar elektrisk kraft.

En advarende pekefinger vil fort virke mot sin hensikt. Forsøk på å påføre andre skamfølelse bidrar bare til en mer polarisert debatt. Enda flere kryper ned i sine skyttergraver. Negative følelser blir da til hinder for miljøbevisst atferd.

I stedet bør vi spille på positive følelser. Det virker mer motiverende. Gulrot virker bedre enn pisk. Det store elbilsalget i Norge et godt eksempel på nettopp dette. Klimapolitikken må bli en dugnad der alle bidrar etter evne.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen