Kommentar

Kjøper seg EØS-fred

Jonas Gahr Støre bør ikke frykte en EØS-utredning.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Magnus Slagsvold Vedum (Sp) med blomster på Slottsplassen etter regjeringens første statsråd på Slottet. Foto: Heiko Junge / NTB
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
Kjell Werner

Kjell Werner

Kommentator

Ap/Sp-regjeringen har samlet seg rundt et kompromiss om forholdet til EU. EØS-avtalen skal ligge til grunn for Norges forhold til Europa. Samtidig skal erfaringene med EØS-samarbeidet utredes. Statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre har sikret seg at EØS-avtalen ikke settes i spill. På den annen side har Sp-leder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum vunnet en delseier gjennom at det nå blir en utredning om hvordan avtalen har fungert.

Den forrige EØS-utredningen stammer fra 2012 og konkluderte med at EØS-avtalen har tjent Nore godt. Spissformulert ble det her sagt at Norge i realiteten har blitt trekvart medlem av EU. Både EU-tilhengere og EØS-motstandere kunne, hver på sin måte, bruke denne beskrivelsen til sin fordel. Nå har det gått snart gått ti nye år og er derfor naturlig å gjøre opp fornyet status.

Vedum & co har dårlige kort på hånda.

I LO-familien er det stor skepsis til EØS-avtalen. På denne bakgrunn har Fellesforbundet fremmet krav om at det må utredes alternativer til denne avtalen. Ønsket er å få utredet hvordan en handelsavtale med EU og fullt medlemskap vil arte seg som alternativer. I den politiske plattformen til Ap/Sp-regjeringen blir det dessverre ingen slik utredning.

I stedet blir det en utredning om erfaringene med EØS-samarbeidet de siste ti årene. Erfaringene som «nærstående land utenfor EU» har med alternative avtaler med EU skal også utredes. I klartekst betyr det Storbritannia og Sveits. Trygve Slagsvold Vedum har hyllet britenes brexit, og mange EØS-motstandere er fascinert av tilknytningen som Sveits har til EU.

Men Vedum & co. har dårlige kort på hånda. Baksiden brexit-medaljen er nemlig ikke noe pent syn. Sveits-modellen er også i ferd med å rakne. I Storbritannia er det eksempelvis prekær mangel på trailersjåfører. Resultatet har blitt drivstoffmangel og tomme butikkhyller. Og grenseproblemene mellom EU-landet Irland og britiske Nord-Irland tårner seg opp. EU står på sitt krav om at EU-domstolen må ha siste ord.

Forholdet mellom Sveits og EU har aldri vært mer anstrengt enn nå. Regjeringen i Sveits har trukket seg fra forhandlingene om en mer fleksibel, dynamisk og EØS-lignende avtale. Sveitserne ønsker å leve videre med 120 statistiske avtaler. Regjeringspartiet i Sveits fikk blod på tann etter britenes brexit-løsning. Men EU setter hardt mot hardt. Det kan bli full knute på tråden.

Ap/Sp-regjeringen lover, som mange tidligere regjeringer, å føre en aktiv Europa-politikk. Det nye er løftet om å sikre nasjonal kontroll når det gjelder arbeidsliv, energi og jernbane. Jonas Gahr Støre bør ikke frykte en ny utredning, snarere tvert om. Han kjøper seg EØS-fred en stund. I neste omgang vil mer fakta på bordet ventelig bidra til at oppslutningen om EØS-avtalen styrker seg ytterligere.