Kommentar

«Prestemannen»

Børs og Katedral: Prestefrue eller prestekone har i mange hundre år vært et innarbeidet begrep i Norge.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Prestens kone fulgte mannens kall. Vårt Land har i de siste ukene gitt mye plass til betraktninger fra prestefrua Lilly Walle. Hennes tekster er en studie i hvilken sosial og kirkelig innsats disse kvinnene sto for. Alltid var det ulønnet, og til tross for betydelig menighetserfaring var det helt utenkelig at de selv skulle bli prester.

De siste 60 årene er alt snudd på hodet når det gjelder presterollen i Den norske kirke. Etter at Ingrid Bjerkås under stor strid ble ordinert til prest i 1961, er innslaget av kvinnelige prester blitt større og større. Om ikke lenge kan det faktisk bli slik at presten i folkekirken er et kvinneyrke. De nye kommer inn i kirken med høyst ulik bakgrunn og erfaringer. Ikke alle trenger en gang å ha gått den lange presteskolen ved Menighetsfakultetet eller Universitetets teologiske fakultet.

Søndag ble gudstjenesten i Uranienborg kirke ledet av en kvinnelig prest med utradisjonell bakgrunn. Gestaltterapeuten og sosiologen Marit Slagsvold ble 19. september ordinert til prest i Oslo domkirke av biskop Kari Veiteberg sammen med seks andre kvinner. Lengst fremme i domkirkens benkerader satt Slagsvolds ektefelle og fulgte godt med i den høytidelige handlingen. Han hadde nettopp avsluttet en intens valgkamp, og med stor sannsynligvis blir han landets neste statsminister.

Ingen ville finne på å kalle Jonas Gahr Støre for prestemann. Ekteparet har sine selvstendige roller, som ikke nødvendigvis skal knyttes opp til hverandre. Det må likevel være tillatt å reflektere over hvordan reaksjonene i kirken tidligere ville ha vært om ektefellen til Arbeiderpartiets leder skulle bli prest i Den norske kirke. Kirken og Arbeiderpartiet sto lenge ikke på god fot med hverandre. Mange i kirken mente at det nettopp var sosialdemokratiet som sto for avkristningen av Norge.

De siste årene har de nærmet seg hverandre. Den norske kirke har lagt av seg sin borgerlige pondus. Mange mener at den er blitt altfor venstreorientert og liberal. Noen av kritikerne gjør noe aktivt med det – de forlater folkekirken. I flere lutherske bedehusmiljøer har det poppet opp selvstendige forsamlinger. De tilbyr medlemmene alle kirkelige handlinger som dåp, nattverd og konfirmasjon.

Teologien i disse forsamlingene er gjennomgående langt mer konservativ enn i Den norske kirke. Det gjelder også hvilke lederroller kvinner kan ha i forsamlingen. Siste uke har det vært stor debatt om Indremisjonsforbundet som fortsatt holder på prinsippet om at ingen kvinne kan ha et såkalt læreansvar på bedehusene. Emblem bedehus på Sunnmøre har i to år trosset dette prinsippet, men det er først nå at Indremisjonsforbundet fastslår at det gamle prinsippet fortsatt gjelder.

Samtidig har styret fastslått at forsamlingen på Emblem ikke vil bli ekskludert. Dermed har styret også sagt at det er fritt fram for andre bedehus å vedta samme regler som Emblem gjorde for to år siden. Det er et tegn på at kvinnesynet begynner å slå sprekker også i de konservative miljøene. I den frikirkelige Misjonskirken er det stor sannsynlighet for at en kvinne blir ansatt som generalsekretær.

Det er ikke mye som er til felles med Uranienborg menighet og bedehusforsamlingen på Emblem, men begge kan glede seg over uvanlig stor oppslutning. I Oslo er det svært mange som dropper gudstjenesten i den lokale menigheten og drar til Uranienborg. Å holde nattverd i denne kirken tar en halv time. Uranienborg er blitt den nye mønstermenigheten i Den norske kirke, og det virker som menighetsledelsen er opptatt av å finne nye veier inn til folket i en storby.

Oppslutningen om gudstjenestene i landlige Emblem bedehus er også stor. For ledelsen i Indremisjonsforbundet må det være et tankekors at de må føre en teologisk kamp med en av sine største forsamlinger. Det er en strid de før eller senere er dømt til å tape, akkurat som ordinasjonen av Ingrid Bjerkås var starten på en revolusjon av kvinnesynet i Den norske kirke.