Kommentar

Jonas må si nei til Trygve

Arbeiderpartiet har lite eller ingenting å vinne på å gå i en topartiregjering med Senterpartiet.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Partitoppene på Hurdal må snart komme med en avklaring: Blir det forhandlinger med sikte på å danne en trepartiregjering utgått fra Ap, SV og Sp, eller skal Trygve Slagsvold Vedum få gjennomslag for sitt ønske om en «Ap-Sp-basert» regjering?

Aller først: Senterpartiets drøm om en topartiregjering er ikke et ultimatum. Vedum har aldri sagt eksplisitt at han vil ha en Sp/Ap-regjering, og han har aldri helt utelukket SV. Ordet «basert» har hengt med hele veien. Det er nestleder Ola Borten Moe som har vært kategorisk. Men på den andre siden finner vi en lang rekke sentralt plasserte politikere i Senterpartiet som gjerne vil ha med SV, og som ikke likte den avvisende holdningen til partiet i valgkampen.

Helt uavhengig av hvilke indre rivninger dette spørsmålet utløser i Senterpartiet, bør det være en no-brainer for Jonas Gahr Støre: Det vil ligge tett opp til politisk galskap dersom han godtar å bli statsminister for en topartiregjering i mindretall, i kompaniskap med Senterpartiet, og med SV på utsiden.

For det første vil en slik løsning skape bråk og misnøye internt i Ap. Og nå som de endelig hadde det så hyggelig. Nye konflikter og sure miner bør være det siste Jonas Gahr Støre legger opp til. Det tror jeg de fire siste årene har lært ham på aller grundigste vis.

Støre bør signalisere at Senterpartiet får gå i en regjering som også inkluderer SV, eller ikke gå i regjering i det hele tatt.


For det andre vil en slik regjering ha manøvreringsmuligheter Ap ikke er tjent med. Partiet vil sette venstre flanke vid åpen, ikke bare overfor Rødt, men også overfor SV. Det vil legge til rette for store blødninger av velgere mot venstre. Og med mindre en slik topartiregjering ser for seg at den med jevne mellomrom skal danne flertall med Frp eller Høyre, må den forholde seg til SV for å få vedtatt saker i Stortinget. Det vil gi Audun Lysbakken muligheten til å vise fram store gjennomslag på fordeling og klima - og til å fortelle velgerne at Ap ikke ville gå like langt.

Ap risikerer å bli dratt mot høyre i regjeringen, og deretter bli presset delvis tilbake mot venstre i full offentlighet. Det er ikke en ønsket tilværelse for et styringsparti.

Det er ikke lett å se for seg hvordan Trygve Slagsvold Vedum skal kunne presse ut SV så lenge SV ser seg tjent med å bli værende i sonderinger og forhandlinger. Man kan trekke seg fra slike prosesser på egne vegne. Å kaste ut andre er ikke så enkelt.

Derfor bør Jonas Gahr Støre signalisere, hvis han ikke allerede har gjort det, at Senterpartiet får gå i en «Ap/Sp-basert» regjering som også inkluderer SV, eller ikke gå i regjering i det hele tatt. En slik beskjed vil sannsynligvis utløse det resultatet som hele tiden har vært det mest sannsynlige: Reelle forhandlinger som ender med en flertallsregjering utgått av Ap, Sp og SV.