Polariseringen i det norske samfunnet øker. Oslo-folket er i sin egen politiske boble, og den ble større ved årets stortingsvalg. Dette fenomenet har spesielt slått ut ved at Venstre, MDG og Rødt er ekstra store i Oslo.
28,6 prosent av Venstre-velgerne bor i hovedstaden. Venstre er i så måte kongen på haugen, for ikke å si på bydelen St. Hanshaugen hvor partiet fikk over 15 prosent av stemmene. Nasjonalt fikk Venstre 4,6 prosent oppslutning, men i Oslo som helhet fikk partiet 10 prosent – opp fire prosentpoeng siden valget for fire år siden.
Størst blir kontrasten mellom hovedstaden og landsbygda.
Miljøpartiet De Grønne kom på en god andreplass i Oslo-dominans. 28,2 prosent av MDG-velgerne bor i Oslo. Det er opp 5,1 prosentpoeng siden valget for fire år siden. Men MDG gjorde det mye svakere i resten av landet og klarte dermed ikke å bryte den magiske sperregrensen på fire prosent. Resultatet ble 3,9 prosent og «bare» tre representanter på Stortinget.
På den andre siden har vi Senterpartiet som ikke klarte å bli representert fra Oslo. Men Sp gikk betydelig fram ellers i landet og ble valgets vinner. Det hører også med til bildet at Ap gjorde det tre prosentpoeng dårligere i Oslo enn det som ble resultatet for hele landet.
[ Det eneste som var helt sikkert i forkant av valget, var at vi mediefolk ville ta grundig feil. ]
Det var tallenes tørre tale. Hva skjuler seg så bak den økende polariseringen mellom Oslo og resten av landet? Dette fenomenet bør det forskes mer på. Det synes imidlertid åpenbart at levesettet i urbane Oslo skiller seg vesentlig fra livet ellers i landet.
Størst blir kontrasten mellom hovedstaden og landsbygda. På landsbygda er en vanlig familie avhengig av å ha minst én bil. Og rekkeviddeangsten er utbredt. Mange biler går derfor fortsatt på fossil energi. I Oslo finnes det derimot et godt kollektivtilbud med hyppige avganger. Andre steder i landet går det knapt buss, veiene er dårlige og fergekøene lange.
[ Det er alt annet enn idyll på borgerlig side i politikken. ]
Derfor blir synet på miljø- og klimapolitikk forskjellig i bygd og by. Problemet er at råneren på bygda ikke forstår den hippe som drikker kaffe latte på Grünerløkka. Og motsatt. De er i hver sine bobler. Dette er noe av forklaringen på Senterpartiets vekst de siste årene. Og årsaken til at MDG, Venstre, SV og Rødt gjør det så godt i Oslo. Her bør det nevnes at Rødt har snudd utviklingen. Oslo-dominansen for partiet er ikke lenger så stor.
Det er urovekkende dersom vi får ytterligere polarisering i samfunnet. Små forskjeller økonomisk, sosialt og kulturelt har vært et varemerke for den norske modellen. Vi må komme oss ut av våre bobler for å forstå hverandre bedre. By og land må gå hand i hand.
[ Hold deg oppdatert. Få daglige nyhetsbrev fra Dagsavisen ]