Innfall-spalten: Det var en valgkampdag midt på 80-tallet, og nyhetsredaktøren virket både stresset og alvorlig. Jeg skjønte straks at det var et meget viktig oppdrag jeg nå hadde fått. Selveste landsmoder Gro Harlem Brundtland skulle beære lokalavisa mi med et besøk, og JEG skulle få handle inn de rundstykkene hun skulle få spise med sin landsmoder-munn! Ja: Dette var antakelig det viktigste oppdraget jeg hadde fått hittil i hele mitt 18-årige liv. Jeg gikk til verket med det største alvor.
Som redaksjonsassistent i lokalavisa mi i Finnmark var det ikke akkurat de helt store tingene jeg fikk lov til å gjøre. Men jeg kokte kaffe, puttet bilder av Porsanger- og Loppa-ordførere i arkivkonvolutter, og leste korrektur på journalistenes tekster før de gikk i trykken. Ja, og så hadde jeg ansvar for bursdagsspalten, selvsagt: Jeg tok imot søte barnebilder i resepsjonen og renskrev bursdagshilsener, som gjerne hadde de mest irriterende, haltende rim: «Hør, hvor det smeller fra loft og til kjeller – nå er det godjenta vår Miriam på 5 år det gjelder!».
[ Hvem holder seg best etter 40 år? ]
Jeg måtte også registrere alle båter som var på vei inn til havna, i en egen liten spalte. Nordgående og sørgående hurtigruter gikk greit, men jeg slet veldig med navnene på de russiske trålerne som dessverre var innom iblant. Mest surret jeg med de tabellene vi brukte til det vi kan kalle «flo og fjære-spalten». Avisa mente det var uhyre viktig at leserne ble informert om når på døgnet det ble flo og fjære. (For yngre lesere: Dette var før man kunne google alt). En gang ble jeg kalt inn til redaksjonssjefen etter en ekstra grov flo-og-fjære-feil. «Du skjønner det», sa han. «Det er mye vi kan få gjort her i avisa. Men selv ikke VI greier å endre på når det er flo og når det er fjære».
Ble Erna noensinne en landsmoder?
Men nå var alt dette glemt. For nå skulle jeg få kjøpe rundstykker til ho selveste Gro! Som mest sannsynlig ble landets neste statsminister! I ettertid har jeg tenkt at det er litt rart at jeg var så full av ærefrykt overfor Gro allerede i 1985. Jo, hun hadde rukket å være statsminister en kort periode før dette (1981), men det var jo først etter 1986 at hennes storhetstid som landsmoder begynte for alvor.
Ble Erna noensinne en landsmoder? Kanskje under pandemien: Da framsto hun en stund som en trygg morsskikkelse som formanet oss om å vaske hender. Hvem vet: Kanskje det nå i valgkampen krydde av unge assistenter rundt om i landet, som ble fulle av ærefrykt fordi de måtte ordne rundstykker til ho selveste Erna.
Fikk jeg forresten kjøpt de rundstykkene til Gro? Jo da. Jeg kjøpte dem på Domus. Men jeg fikk jo selvsagt aldri lov til å være til stede på det Gro-møtet i avisa, så jeg fikk ikke sett henne spise dem. Skal tro om hun likte dem? Det må jeg få spurt henne om en gang.
