Arbeiderpartiet gikk tilbake ved skolevalget. De har også gått litt tilbake i Oslo i løpet av valgkampen. Noen forklarer disse to problemene med Arbeiderpartiets nei til regjeringens rusreform. Da Jonas Gahr Støre fikk spørsmål om denne sammenhengen av NRKs Astrid Randen på partilederutspørringen onsdag morgen, svarte han slik: «Det er mulig».
Ja, alt er jo mulig i teorien. Det finnes sikkert eksempler på at unge velgere i byene dropper Ap på grunn av ruspolitikken. Men det er lite ved meningsmålingene som tyder på at Aps landsmøtevedtak om ruspolitikk duger som Forklaringen med stor F på at partiet sliter.
Ap lå på 20 prosent på landsbasis ved årets begynnelse. De var nede på 17-tallet på de verste målingene. Derfra har de løftet seg, og framgangen fortsatte jevnt og trutt også etter landsmøtet som fattet vedtaket om at Ap vil ha en ny, helhetlig rusreform som sikrer hjelp og ikke straff for tungt avhengige, mens man unngår avkriminalisering for rekreasjonsbrukere og ungdom på vei inn i problematisk rusbruk.
Hvordan ser det ut i Oslo, der teorien altså er at Ap fikk en rusknekk etter landsmøtet i midten av april? Nettstedet Poll of polls har oversikt over alle Oslo-målinger. Ved inngangen av året lå Ap på drøye 23 prosent i hovedstaden. Med unntak av en veldig dårlig enkeltmåling hos VG på 19,9 i juni, har Ap ligget forbløffende jevnt, stort sett mellom 22 og 24 prosent på alle målinger helt fram til valgkampen var i gang i august. De tre beste Oslo-målingene for Ap var alle over 25 prosent, og alle kom etter landsmøtet. Det er med andre ord ingen spor av en protestbølge av Oslo-velgere som fosset ut av Ap etter rusreformvedtaket. Ap har riktignok falt ned mot 20 i Oslo i løpet av valgkampen. Men det er dristig å hevde at det er en forsinket reaksjon på vedtaket i april. Det er klimapolitikk, ikke ruspolitikk, som har dominert som tema de siste ukene.
Bakgrunnstallene viser at Venstre tar flest velgere fra Høyre i hovedstaden, over tre ganger så mange som fra Ap
Det er vanlig å anta at Venstre har mobilisert på ruspolitikken i Oslo, og at i alle fall deler av deres vekst kan henge sammen med forsvaret av rusreformen. Men bakgrunnstallene viser at Venstre tar flest velgere fra Høyre i hovedstaden, over tre ganger så mange som fra Ap. Det passer ikke veldig godt inn i rusnarrativet om Ap, det heller. Tvert imot passer det bedre med mistanken om at mange Høyre-velgere i Oslo stemmer taktisk på Venstre for å få partiet over sperregrensen.
Hva så med unge velgere? Ap ble størst i skolevalget, men de gikk kraftig tilbake. Tilbakegangen er omtrent som for landet ellers. På nasjonalt nivå er det med andre ord ikke grunnlag for å si at ungdom forlater Ap i større grad enn andre grupper, om vi skal bruke skolevalget som grunnlag for analysen. Men går vi til unge velgere i Oslo, og ser på skolevalgresultatet i hovedstaden, ser vi at Ap har mistet taket på unge velgere i byen. De ender på litt over 19 prosent og er jevnstore med SV. Avkriminaliseringspartiet Venstre gjør det imponerende bra med over 12 prosent, men de gjorde det like godt for fire år siden.
Rusreformen kan sikkert være en del av forklaringen på Aps problemer med osloungdommen. Men de skyldes neppe den alene. I det hele tatt gir det sjelden mening å forklare store velgervandringer med bare én enkeltsak. Ungdom og byfolk er ikke noe annerledes enn andre mennesker. Også de er fullt ut i stand til å vurdere flere saker opp mot hverandre når de velger parti.
