Kommentar

Helsereformen som ikke virker

Fritt behandlingsvalg er ingen suksess, snarere tvert om.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Helsereformen, som skal gi pasienter fritt behandlingsvalg, har blitt en het potet i valgkampen. Høyre vil utvide ordningen til å gjelde flere behandlingsformer. Arbeiderpartiet vil skrote den. Reformen var tema da statsminister Erna Solberg (H) og Ap-leder Jonas Gahr Støre møttes til duell under den store partilederdebatten i Arendal i forrige uke. Nå foreligger det en evaluering som langt på vei slakter ordningen.

Forskere ved Universitetet i Oslo og Norce i Bergen konkluderer på følgende måte: «Overordnet finner vi at fritt behandlingsvalg ikke har hatt den effekten regjeringen forventet på ventetid og sykehusenes effektivitet.» Samtidig er det et lite lyspunkt: «Når det gjelder økt valgfrihet for pasientene, finner vi at reformen til dels har hatt ønsket effekt». Det siste gjelder både for valg av behandlingssted og ved at private aktører tilbyr alternative tilnærminger og behandlingsmetoder innenfor psykisk helsevern, rus og rehabilitering.

Fritt behandlingsvalg er et prestisjeprosjekt for Høyre. Dersom man har fått rett til behandling, skal man også ha rett til å velge behandlingssted – uavhengig av om det er en privat etter offentlig aktør som yter denne helsetjenesten. Erna Solbergs regjering innførte denne ordningen i 2015. Den kom på toppen av opplegget med fritt sykehusvalg som ble innført under Jens Stoltenbergs første regjering i 2001.

Det frie sykehusvalget innebærer at man kan velge mellom offentlige sykehus og private aktører som har avtale med de offentlige sykehusene. Her er det avtalen som er det sentrale, og på den måten sikrer at staten har kontroll. Ordningen med fritt behandlingsvalg innebærer derimot et frislipp for kommersielle aktører. De offentlige sykehusene er dømt til å ta regningen. Den faglige styringen blir underordnet når private aktører får et sugerør ned i de statlige sykehusenes pengebinger.

En uheldig konkurranse om helsepersonell som i stor grad rammer sykehus i distriktene.

Dermed blir det også en uheldig konkurranse om helsepersonell, noe som i stor grad rammer sykehus i distriktene. Fritt behandlingsvalg er også en byråkratisk ordning som ikke er like tilgjengelig for alle. Forskerne forteller oss at det er pasienter med «høy sosioøkonomisk status» som i størst grad benytter seg av det frie behandlingsvalget. Her ligger den en kime til sosiale forskjeller og et enda mer todelt helsevesen.

Helsepolitisk barometer 2021 forteller oss at 68 prosent opplever at vi har et todelt helsevesen hvor personlig økonomi har betydning for hvor god behandling vi får. Stadig flere nordmenn dekkes nå av private helseforsikringer. Kurven har pekt jevnt oppover siden 2004. Også mens Arbeiderpartiet hadde regjeringsmakt. Ifølge Finans Norge er det nå rundt 650.000 nordmenn som har behandlingsforsikring. 90 prosent av disse forsikringene dekkes for øvrig av arbeidsgiver. Denne utviklingen er et alvorlig sykdomstegn. Diagnosen er klar. Den politiske medisinen må skrives ut.

Fritt behandlingsvalg utgjør bare en liten del av den norske helsetjenesten. 17.000 pasienter benyttet seg i fjor av denne valgfriheten. Til sammenlikning fikk 1,9 millioner personer behandling ved sykehusene. Forskerne finner at det frie behandlingsvalget i svært liten grad har påvirket ventetiden ved de offentlige sykehusene.

Helseminister Bent Høie er likevel ikke skuffet. For Høyre er det nemlig viktigst at det har blitt redusert ventetid for den enkelte pasient som har valgt å benytte seg av ordningen. Men det er ifølge evalueringen noe annet enn det regjeringen så for seg da reformen ble innført. Og allerede i sommer kom Erna Solberg med Høyre-løftet om utvidelse. Hun så ikke behov for å avvente ekspertenes dom. Valgfrihet er viktigst for Høyre. Det betyr mindre om ordningen virker slik som først tenkt.

Innen helsepolitikken er det klare skillelinjer mellom partiene på venstre- og høyresiden. Både Erna Solberg og Jonas Gahr Støre tror at de, hver på sin kant, kan tjene på en debatt om dette nå i valgkampen. Valgfrihet, private aktører og offentlig helsevesen er stikkord som vekker engasjement hos den jevne velger. Problemet er at det er komplisert å skille mellom Høyres frie behandlingsvalg og det frie sykehusvalget som er mer allment akseptert. De pedagogiske evnene til politikerne blir dermed satt på prøve. Velgerne må få skillelinjene enkelt forklart.

Høyres frie behandlingsvalg har foreløpig ikke snudd sykehus-Norge på hodet, men retningen er så klar at det er grunn til å heve en advarende pekefinger. Private og ideelle aktører bør bare være et supplement som styres gjennom avtaler med de statlige helseforetakene. Det er til pasientenes og samfunnets beste at det slås ring om de offentlige sykehusene.

Hold deg oppdatert. Få daglige nyhetsbrev her.