En gammel venn som arbeidet i flere tiår som ledende borgerrettsadvokat i Justisdepartementet skriver til meg: «Det er med økende bekymring vi ser hva som skjer med Amerikas demokrati (...). Jeg håper min frykt er overdrevet, men jeg har aldri sett noe lignende i dette landet tidligere.»
Min venns bekymringer og frykt er slett ikke overdrevet. USA har dette året allerede opplevd ett tilløp til statskupp fra en Trump-inspirert mobb som ville stanse godkjenningen av valgresultatet i Kongressen. De fleste av delstatene i USA styres av republikanerne. Det foregår i øyeblikket en aggressiv aksjon i mange av disse delstatene for å begrense stemmedeltakelsen fra minoriteter som i hovedsak stemmer med Demokratene.
USA har ikke opplevd noen lignende splittelse siden borgerkrigen i 1860-årene. Den gjelder ikke bare den politiske eliten i hovedstaden og i delstatene, men i høy grad også befolkningen totalt. Donald Trumps fire år i Det hvite hus har mer enn noe annet forgiftet hele den politiske og sosiale atmosfære i landet, og denne giftspredningen fortsetter fra Mar-a- Lago i Florida der den tidligere president sender ut sine bannbuller, løgnaktige påstander og konspirasjonsteorier.
Disse fantasiene bygger på en farlig, antidemokratisk grunnholdning
Selv det republikanske partiet frykter Trumps vrede fordi grasrota i partiet i overveldende grad lytter til den verste president i USAs historie. Hvordan skal man ellers kunne lese meningsmålinger som forteller at et flertall av republikanske velgere fortsatt mener presidentvalget ble stjålet fra Trump? Dessuten tror 30 prosent av dem at Trump blir gjeninnsatt i inneværende periode. Trump selv mener at han kommer tilbake som president i august.
[ portrett med Gro Lindstad: Trump har gått til angrep på alt hun har kjempet for i 40 år (+) ]
Disse fantasiene bygger på en farlig, antidemokratisk grunnholdning: at det er tillatt å sette et krystallklart valgresultat til side for å kunne gripe makten. Store deler av det republikanske partiet – på langt nær alle, men store deler – er villig til å begå statskupp for å erobre makten. Republikanerne i Kongressen har nektet å nedsette en politisk blandet kommisjon for å granske det voldelige angrepet på Kongressen 6. januar, da Kongressen skulle godkjenne resultatet av presidentvalget.
Det var et mislykket, men brutalt forsøk på å tvinge de folkevalgte til å vrake et lovlig valg, et gryende statskupp for å gi Donald Trump fire nye år i Det hvite hus. Partiets veto mot en nøytral granskning skyldes åpenbart frykten for avsløringer av presidentens og ledende republikaneres medvirkning til stormingen av kongressbygningen. Enkelte republikanere har uttalt at stormingen ikke var noe annet enn et turistbesøk.
Valget sist høst ga president Joe Biden sju millioner flere stemmer enn Trump, et historisk høyt flertall. Men samtidig ga valget til Kongressen Demokratene et syltynt flertall i begge kamre, i Senatet kun med en ekstra stemme fra visepresident Kamala Harris. Republikanerne værer muligheten for å erobre flertall i både Representantenes hus og Senatet om halvannet år i mellomvalget.
Ved å manipulere valgkretser (gerrymandering) i delstater der de har flertall, og ved fysiske begrensninger på adgangen til å stemme (nedleggelse av stemmelokaler i områder med stor minoritetsbefolkning, begrensning av forhåndsstemming etc.) har de muligheter til å skaffe seg et mandatflertall som ikke har grunnlag i det reelle folkeflertall.
Det er det historiske spøkelset som er tilbake i amerikansk politikk. Fra første dag har rasisme ridd det amerikanske demokratiet som en mare. Det republikanske partiet henter sin støtte i overveiende grad i den hvite befolkningen som fortsatt utgjør flertallet i USA. Men om 20–30 år vil dagens minoriteter samlet utgjøre flertallet. Det hvite historiske maktmonopolet vil da være en saga blott. Et parti som bygger sin makt på en synkende andel av folket imøteser ikke fremtiden med noe lyst blikk. Eller som professor Virginia Gray ved University of North Carolina uttrykker det: «For å kunne vinne, må de hvites parti bruke alle tilgjengelige midler til å begrense stemmegivning til bare å gjelde «våre folk». Nettopp fordi et multietnisk demokrati virker så truende vil Trump-tilhengerne bare kjempe enda hardere ved neste valg».
Med dette perspektivet er det all grunn til å følge nøye med på det de to jussprofessorene Aziz Huq og Tom Ginsburg ved University of Chicago kaller en «constitutional retrogression», en gradvis undergravning av tre grunnleggende demokratiske elementer: Frie valg der alle kan konkurrere, retten til politiske ytringer og politisk organisering, og rettssikkerhet. De mener at USA i dag ikke er immun mot en slik utvikling. (Det de beskriver ligner ikke så rent lite på utviklingen i Russland.)
[ Facebook vil utestenge Trump i to år – og kanskje lenger ]
Under Trump fikk USA et stadig mer anstrengt forhold til liberale demokratier i Europa. President Joe Biden forsøker nå å forsikre det demokratiske Europa om at USAs sikkerhetsgarantier fullt ut står ved lag og at det felles demokratiske verdigrunnlag fortsatt er til stede. Ja, det er til stede under Biden så lenge han sitter som president. Men hvor lenge og hva skjer allerede ved valget til Kongressen om halvannet år? Europa bør være forberedt på at «trumpismen» på ingen måte er død i USA og at den i årene som kommer kan få en ødeleggende innflytelse på landets demokratiske institusjoner.
Utviklingen kan ramme både innad og utad i USA. Splittelsen i det amerikanske samfunn truer ikke bare det som en gang var det indre samhold i en etnisk meget sammensatt nasjon, men også USAs ledende rolle internasjonalt. Dette er en rolle som for Europas vedkommende bygger på to ikke-materielle forutsetninger – tillit og troverdighet. Under den forrige presidenten forvitret begge deler. Men Trumps rabiate personlige ambisjoner vekker neppe de største bekymringer. Han er særdeles upopulær hos det store flertall i befolkningen, selv om han har et nakketak på sitt eget parti. Uroen gjelder et amerikansk demokrati som sklir gradvis over i et demokratur, og som gjennom valgmanipulasjoner ender med et hvitt reaksjonært mindretallsstyre bygget på ideen om rasistisk overlegenhet.