Men jeg håper ikke noen spør HVA jeg så på TV, for det har jeg ikke så lyst til å svare på. Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg har tilbrakt koronavinteren 2020/2021 med å fordype meg i kvalitetsserier og oppbyggelige, samfunnskritiske dokumentarer. Men det ville være å lyve.
Tidlighøsten 2020 gikk for eksempel med til den australske såpeserien «Et sted å høre til». En lang periode var jeg helt oppslukt av familien Bligh på Ash Park og livet i den fiktive lille byen Inverness tidlig på 50-tallet. Da alle sesongene var sett og jeg hadde grått meg gjennom siste episode, gled jeg gradvis inn i en underlig, men seiglivet fascinasjon for gamle episoder av «Huskestue» på TV 2 Sumo. Ukene gikk, og jeg ble liksom ikke lei av å se Dag Otto Lauritzen og norske kjendiser svare på quiz-spørsmål. De var gjerne kledd i rare hatter og ydmykende kostymer, og fikk elektriske støt når de svarte feil. (Særlig rammet dette Lauritzen, som ser ut til å lide av kronisk jernteppe). Men en dag like før jul var «Huskestue»-fascinasjonen plutselig over, like brått som den kom.
[ Min hevn ]
Utpå nyåret fikk jeg nyss om at min gamle favorittserie «Grey’s Anatomy» sendte nye covid-19-episoder. Men da måtte jeg jo først se de seks-sju sesongene jeg ikke hadde fått med meg, så nå fulgte en intens tid med blodige operasjoner og kjærlighetsintriger på Grey Sloan Memorial Hospital i Seattle. Til slutt var jeg helt à jour, og jeg kom inn i et spor der jeg bare så på gamle episoder av «Boligjakten» på Viaplay. Etter utallige visninger og budrunder med de (altfor) muntre TV-meglerne Karianne og Hans Christian, ble jeg à jour der og. Så hva nå?
Jeg savner den politiske realityserien som gikk på TV høsten 2018.
— -
Jeg trenger en ny serie. Jeg savner egentlig den der politiske realityserien som gikk på TV høsten 2018. Den likte jeg. «KrF minutt for minutt», kalte vi den. Hver uke var det direktesendte episoder fra alle KrFs fylkesårsmøter. Jeg syns den serien hadde alt: Politiske intriger og dramatikk, heftige følelser, maktkamp, ufrivillig komikk, og sjarmerende hverdagsmennesker som gikk opp og ned på talerstoler. Hver episode ble avsluttet med en nervepirrende avstemning: Blått eller rødt? Ropstad eller Hareide? Den høydramatiske sesongfinalen var landsmøtet 2. november. Jeg minnes flere gripende øyeblikk, som da partilederen annonserte sin avgang og nestleder Bollestad holdt en fortvilet, gråtkvalt appell til begge sider i borgerkrigen: «Me må holde saman!»
Jeg ble minnet om denne serien sist helg. Da kom det plutselig en ny episode fra et landsmøte i KrF, og jeg må nok si at jeg syns den serien har tapt seg veldig. Det ble en blek og fredelig episode uten store höjdare. Jeg forventer at de kommer mye sterkere tilbake neste sesong. Hva med å få i gang en ny politisk borgerkrig mellom de røde og de blå? DET hadde jeg sett på.