Lenge var det stille rundt KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad. Han trengte nok stillheten for å komme seg etter partisplittelsen. Politisk interesserte utenfor partiets indre krets har en tid lurt på hva slags partileder Ropstad ville bli. Etter at han nå har brutt stillheten med vanvittige påstander om at den europeiske miljøbevegelsen totalt avviser tanken om «menneskets egenverdi» og at norske MDG befinner seg i dette selskapet, aner vi hvor reaksjonær han egentlig er.
Ropstads abortsyn er for lengst plassert på den politiske skraphaugen. Denne uka har han stått fram med en teologi og et budskap som har røtter i Det gamle testamente. KrF-lederen har rett til å hevde at tanken om at mennesket ikke er noe mer enn et intelligent dyr er en farlig tanke, men det er helt forkastelig og på grensen til det politiske kriminelle å hekte denne oppfatningen på miljøbevegelsen.
Reaksjonene har ikke latt vente på seg. Kritikken hagler. Ap-leder Jonas Gahr Støre og SV-leder Audun Lysbakken vil vite om statsminister Erna Solberg deler sin statsråds oppfatning om at miljøbevegelsen ser på mennesker som et «litt intelligent dyr». Sin vane tro avstår statsministeren fra å kommentere.
Også mange av Ropstad partifeller er kritiske. De forstår ikke poenget med å gå ut mot miljøbevegelsen og Miljøpartiet De Grønne. KrF har en fortid som et grønt sentrumsparti. Ropstad maler med sin krigserklæring mot miljøbevegelsen sitt parti mørkeblått.
Noen på den kristne høyrefløyen jubler, blant dem redaktør Vebjørn Selbekk i den kristenkonservative avisen Dagen. Han ber Ropstad fortsette med å si tydelig hva han mener. KrF bør dessuten se til søsterparti i Sverige som øker i velgeroppslutning. Fra å være utdefinert som et nasjonalt parti for noen år siden, har Kristdemokraterna i Sverige en oppslutning på meningsmålingene på 7,6 prosent. Framgangen kom etter at partiet la kursen skarpt over mot ytre høyre med en meget streng innvandringspolitikk som hovedsak.
Slektskapet mellom det KrF som var, og den svenske utgaven i dag, finner vi bare i navnet. Jeg tror kristne norske velgere i sin alminnelighet vil betakke seg for å få et nytt fremmedfiendtlig parti her i landet. Det får klare seg med Frp.
KrF-lederens desperasjon etter å komme i rampelyset med et tydelig budskap er forståelig etter oppholdet i regjeringens bakgård. Ropstads budskap tålte ikke lyset. Folk flest forstår ikke et kvekk av Ropstads tungetale om mennesker og dyr. Det som sitter igjen er et inntrykk av at KrF vil erstatte sitt tidligere fiendebilde – Frp – med en nytt fiendebilde: MDG.
Det henger ikke på greip. Det er ikke noe parti som står lenger unna KrF enn Frp når det gjelder synet på forvalteransvar og nestekjærlighet. KrF og MDG er i slike spørsmål nære allierte. Det er grunnen til at flere KrF-ere har gått over til MDG etter partisplittelsen. Det er for slitsomt å sitte i samme regjering som Frp.
Savnet av Knut Arild Hareide må for mange KrF-ere være dypt og smertefullt. Hareide var lederen som kanskje kunne ha fått partiet opp mot gamle høyder. Hareide har gått ut av lederrekka fullt klar over at det var hans tidligere nestleder Ropstad som dolket ham i ryggen. KrF har hatt mange dyktige partiledere som Lars Korvald, Kåre Kristiansen, Kjell Magne Bondevik, Valgerd Svarstad Haugland og Dagfinn Høybråten. Med et mulig unntak for Kåre Kristiansen som ville bevege KrF mot Høyre, holdt alle fast ved KrF som et sentrumsparti. Det var grunnen til at Jonas Gahr Støre sa ja til Hareides invitasjon til regjeringssamarbeid. Dagens KrF kunne ikke Ap ha tatt i med ildtang. Ropstad bryter med sentrumstradisjonen i partiet.
Meningsmålingene viser at KrF er landets minste parti med 3,4 prosent. KrFs nye hovedfiende – MDG – er nesten dobbelt så stort. Det er mulig å gjøre KrF enda mindre. Kjell Ingolf Ropstad kan bli den siste leder av KrF som stortingsparti.
