Kommentar

Jeg liker jenter bedre og bedre

Men ikke på den måten.

FILE - In this Friday, Sept. 20, 2019 file photo, Swedish environmental activist Greta Thunberg attends an interview with the Associated Press before the Climate Strike, at City Hall, in New York. Swedish climate activist Greta Thunberg is among four people named Wednesday as the winners of a Right Livelihood Award, also known as the "Alternative Nobel."
Thunberg is being recognized "for inspiring and amplifying political demands for urgent climate action reflecting scientific facts," the prize foundation said. (AP Photo/Eduardo Munoz Alvarez, File)
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Nei, jeg har ikke tenkt å stå fram i full offentlighet og bekjenne min sans for damer, som en annen gammel gris. Nei, det handler om politikk.

Jeg tror mer og mer på kraften i verdens kvinner. Ikke bare er de flere enn oss menn, så det gjelder å holde seg inne med dem, men de er jevnt over ganske kloke. De står for stadig mer av klodens kollektive fornuft.

Nå skal det sies at verdensscenen akkurat nå er dominert av en gjeng mannlige, monumentale klovner. Så det er litt rått parti. Men denne uka har de uansett gjort en storeslem. Game, set and match. Kvinnene 1 – Herrene 0.

La oss begynne med den mest åpenbare, Greta Thunberg. Hatten må av. Ja, det er grunn til å kjenne litt på omsorgen, men aller mest må man rette seg opp i ryggen. Og takke. Hun er en helt som skriver verdenshistorie. Kanskje er hun med og redder verden. Og som det heter i fotballen, er du god nok, er du gammel nok. Eller hva, Martin Ødegaard?

Og når vi først har søkeren på det som skjedde i FN og New York denne uka, er det også grunn til å svinge seidelen med weissbier for tyskernes kansler. Selvsagt kom hun i skyggen av den svenske, lille giganten, men Angela Merkel satte verdens ledende mannfolk i forlegenhet og i skammekroken da hun vel som eneste leder la noen milliarder og ny, progressiv politikk på bordet. Det er ikke bare synd for tyskerne at hun nå er på vei ut av tysk politikk. Det er synd også for verden. Hva hadde Erna Solberg med seg til USA? Ikke et gram i kutt. Ikke alle damer er superhelter.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Men litt lenger ned langs den amerikanske østkysten finner vi atter en kvinnelig helt. Det er en kort, gammel dame – ja hun er gammel – i Washington DC, som har herjet denne uka. Alder står ofte i veien for mange, og særlig for damer. Det er ikke mange av dem i noen offentlighet, de får ikke engang filmroller etter fylte 30. Nancy Pelosi er rå, og har som speaker i kongressen denne uka klint Donald Trump opp mot veggen og truet ham med riksrett. Det er tøft gjort mot en bølle som turer fram som om han står over loven. Hit, men ikke lenger har Pelosi sagt. Det er girlpower, det.

Hvis vi holder oss over there, må man jo også innom Elisabeth Warren, som sakte, men sikkert begynner å ta plass som demokratenes presidentkandidat. En uspektakulær dame på mange vis, men klok og troverdig. Kan hun bli USAs første kvinnelige president, og det med et progressivt program? Det er lov å håpe. For oss alle. Det er i så fall i grevens tid. Vel, grevinnens.

Er det flere? Ja, absolutt. Sist, men slett ikke minst, må hun nevnes. Den fremoverbøyde, grå dama, som med saks og penner i en container på pulten – som om det var en hverdagslig foreteelse – leste opp Boris Johnsons politiske dødsdom denne uka. Lady Hale, britenes første kvinnelige leder for høyesterett, gjorde det eneste rette. Med en oppsiktsvekkende brosje på brystet sto hun opp mot landets mektigste mann. En kvinnelig pioner på en rekke av menns juridiske tuer i Storbritannia, berømt for å ha kritisert de latterlige parykkene advokater og dommere stadig må ikle seg i domstolene. Hennes viktigste innvending var at det var herreparykker.

Det er sikkert flere å trekke fram, men det var ei bra uke, jenter.

Mer fra: Kommentar