Frp var i 2014 en pådriver til et nytt regelverk for bruk av små elektriske kjøretøy. Den nye loven opphevet forbudet mot Segway, gav oss en friere bruk av vannscootere og mindre restriktiv kjøring med snøscootere i utmark.
Stortingsrepresentant Bård Hoksrud frontet stolt den nye friheten som skulle åpne det norske samfunnet, og frigjøre folk fra håpløse restriksjoner. Frihet var Frps evangelium, og Hoksrud sto fram som den nye frihetsprofeten.
Nå er det betimelig å spørre hva slags frihet – og frihet for hvem?
Les også: Blinde Lars (55) må gå ut i bilveien fordi elsparkesykler ligger slengt på fortauet
Det er interessant at dette kom fra et parti som tidligere hadde stått frem som de eldres forsvarer og trygghetsgarantist.
Elsparkesyklene har ført til at evangeliets budskap for mange er i ferd med å bli en ren forbannelse. Hoksruds partifelle André Melcior Larssen stod søndag (02.08) fram i Aftenposten og fortalte om hvordan uforsiktig bruk av elsparkesykkelen førte til at han måtte tilbringe 40 døgn på Ullevål sykehus - og gav ham en alvorlig koldbrann med ekstreme smerter og med mer enn 150 sting i beinet.
Etter denne erfaringen etterlyser han regler, og forteller samtidig skrekkhistorier om hvordan foreldre lar små barn stå på slike sykler, og ved flere anledninger har han sett mødre med spedbarn i bæresele på brystet som lar seg befordre av disse syklene. Larssen forstår heller ikke foreldre som lar mindre barn stå foran seg på sparkesykkelen.
– Å utsette seg selv for risiko er en ting. At noen gjør det med barn, er vanskelig å forstå, sier han.
Men skadene på brukerne er bare en del av problemet: Den største faren er den at de utsetter omgivelsene for stor fare ved å kjøre i stor fart på veier og fortau – nærmest som et prosjektil som kan invalidisere intetanende fotgjengere. Myke trafikanter som fram til for et par år siden kunne gå relativt trygt på fortauene, er nærmest blitt fritt vilt i Oslo og andre byer.
Aftenposten hevder på lederplass at konseptet frihet under ansvar virker fremmed.
Les også: Oslo får 2.000 nye elsparkesykler
En rapport tyder på at transportformen sjelden er et alternativ for bilister, kun for fotgjengere og kollektivreisende. Elsparkesyklene er derfor ikke noe positivt element i klimaregnskapet.
De har kort levetid før de må skiftes ut. For mange representerer de rett og slett en ny form for forurensning. Og det vil ikke hjelpe stort om man får egne parkeringsområder. Det vil bare være å «sminke» et økende miljøproblem. Aftenposten intervjuer seks personer. De er alle unge som forsvarer bruken.
Det er underlig at avisa kun velger unge til å besvare denne enqueten.
Det vil knapt finnes noen eldre mennesker som ønsker å uttrykke noe positivt om dette framkomstmiddelet. Et av intervjuobjektene sier at de trur folk blir sure om det kommer restriksjoner. Ungdommene bryr seg tydeligvis ikke så mye om at vi har fått en voldsom økning av skader.
Siden i vår har legevakten i Oslo og akuttmottaket på Ullevål fått inn 337 personer som hadde skadet seg under bruk av elektrisk sparkesykkel, skriver Dagavisen (30.08). Svært ofte brukes syklene seint på kvelden og om natta under påvirkning av alkohol.
Dagsavisen mener: Elsparkesyklene er blitt en sikkerhetstrussel
Alvorlige fysiske og kognitive problemer har gitt flere nedsatt funksjonsevne for resten av livet.
Ikke rart det blir mange alvorlige ulykker. De vanlige syklistene blir sterkt oppfordret til å bruke hjelm, noe som er uhyre sjeldent hos elsparkesyklistene. Det blir derfor nærmest en lek med livet – sitt eget og andres.
Ikke for ingen ting at Dagsavisen skriver på lederplass (27.07) at elsparkesyklene er blitt en sikkerhetstrussel.
Jeg vil be de ansvarlige å regne på hvor mye dette frisleppet koster samfunnet. Vi kan gjerne begynne med sykehusoppholdet til Hoksruds partifelle som altså tilbrakte 40 døgn på Ullevål sykehus. Hører du, Bård Hoksrud? Vi vil vite hvor mye de nye doningene du åpnet for, koster samfunnet.
Vi husker godt hvordan du frontet den nye friheten som vannscooterne og segwayen ville bety for oss. Vi husker også hvordan du prøvde å ta opp arven etter Jon Alfheim som de eldres talsmann på Stortinget. Nå føler vi oss som offer på «frihetens alter».
PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.