En hjertehilsen

En islamkritisk vinkling ville vært å kritisere det islamske forbudet mot kroppskontakt på saklig, edruelig og kunnskapsbasert vis.

Det fikk mye oppmerksomhet da en muslimsk kvinne valgte å ikke håndhilse på Kronprisen under et besøk i Al-Noor moskeen. Det som var et hyggelig og varmt møte, har blitt gjort om til noe negativt. Det har blitt sagt lite om hva som er årsaken til at noen muslimer velger å ikke håndhilse.

Majoriteten av islamske lærde er enige om at fysisk kontakt mellom kjønnene, inkludert håndhilsning, skal unngås. Samtidig mener en del at fleksibilitet kan utvises for å unngå vanskelige situasjoner. 

Majoriteten av norske muslimer ser på håndhilsning som uproblematisk, mens et lite mindretall ønsker å stå fast ved sin religiøse overbevisning. For dem handler det om å praktisere sin tro på best mulig måte. Det gjelder blant annet jenta som hilste på kronprinsen ved å smile og legge hånden på hjertet i moskeen. Hun, i likhet med alle andre, bør ha frihet til å uttrykke respekt og kjærlighet på sin personlige måte.

Les også: Siv Jensen: Snikislamering å ikke håndhilse på kronprinsen

«Majestetsfornærmelse», «respektløst», og «mangel på norsk kultur og god skikk» er noen av karakteristikkene som har blitt fremsatt i ordskiftet. Her tillegger man mennesker som ikke håndhilser intensjoner de ikke har. 
Det er ikke tilfelle at hun nekter å hilse. Hun velger bare en annerledes hilsemåte, ved å legge hånden på hjertet. Fordi medmenneskelighet og respekt stammer fra hjertet. En hjertehilsen, navngir jeg det. Dette er en hilsemåte jenta finner mer komfortabel og respektabel, og som er i tråd med hennes religiøse overbevisning.

Vi ser også hvordan kronprinsen raskt reagerer. Han trekker armen sin tilbake, smiler og legger hånden sin på hjertet. Slik fortsetter han å hilse på de to andre muslimske jentene. Både kronprinsen og de muslimske jentene utstråler stor grad av respekt og varme. 

Kultur er et dynamisk fenomen som alle i Norge er med på å utforme. Norske muslimer utgjør en del av den norske kulturen, på samme måte som kristne, ateister, sikher, gamle og unge. Sentrale norske verdier er menneskerettigheter, frihet og demokrati. En del av dette verdisettet handler om å respektere harmløse kulturelle forskjeller hos hverandre.

Kronprins Haakon besøkte moské: – Å være til stede gjør veldig sterkt inntrykk

I forlengelsen av dette, er vennligsinnede variasjoner i hilsemåte noe man bør kunne akseptere. 
Kronprinsen har ikke opplevd hjertehilsningen som en majestetsfornærmelse. Hva er årsaken til at saken har fått så mye oppmerksomhet? Det tok ikke lang tid før uttrykt sympati etter terrorangrepet mot Al-Noor ble til «se, muslimer er et problem». 

Hatefulle krefter har fått hendelsen til å handle om muslimer som «ikke vil integrere seg». Saken er illustrerende for dagens tøffe debattklima og medievinkling. Hadde den fått like mye dekning dersom man byttet ut den muslimske jenta med en kristen nonne eller tibetansk munk? Neppe. 

Noen av de som kritiserer jenta for ikke å håndhilse, omtaler muslimske kvinner som undertrykte. Narrativet «muslimske kvinner er ufrie og må få bestemme over egen kropp» snus fort til «muslimske kvinner er kravstore og for synlige i sin religionsutøvelse». Er ikke dette en form for negativ sosial kontroll og moralpoliti som man til stadighet anklager minoriteter for?

Les også: – Det virker som statsministeren har berøringsangst når det gjelder muslimhat

Håndhilsningssaken illustrerer forskjellen mellom islamofobi og islamkritikk. En islamkritisk vinkling ville vært å kritisere det islamske forbudet mot kroppskontakt på saklig, edruelig og kunnskapsbasert vis.

Islamofobien kommer til uttrykk når man henger ut en person for at hun praktiserer sin religionsfrihet, tillegger henne hensikter hun ikke har og fremmedgjør henne ved å sette henne i opposisjon til det norske – som om hun ikke er en del av det mangfoldige norske fellesskapet.

Vi må ikke glemme hva som var bakgrunnen for kronprinsens besøk til Al-Noor moskeen. Kronprinsen kom på besøk for å vise sin støtte i en tung tid. Det handlet om å stå sammen i kampen mot hat og dehumanisering av «de andre». Dette fokuset må holdes i hevd og løftes. Jeg avslutter med å sende en hjertehilsen til leserne. En hilsen fra hjertet; Innenifra, der hvor den virkelige respekten og sanne kjærligheten for andre mennesker kommer fra.