Det handler om barns sikkerhet

Det finnes ingen andre mellom en mulig overfallsperson og ditt barn i klasserommet, enn en lærer.

Kjære alle foreldre i Norges veldige land, jeg er lærer og forelder som ønsker å rette oppmerksomheten deres mot en sak jeg mener er av stor betydning for oss alle, nemlig Clemens Saers’ sak.

Læreren i meg er bekymret for vår sikkerhet på jobben, men forelderen er vettskremt: dette berører sikkerheten til det mest dyrebare vi har – våre barn!

Les også: Clemens Saers ble skadet for livet på jobb

For mellom mulige overfallspersoner og dem, er det foreløpig bare lærere som står.

I Dagsavisen beskriver Saers voldshendelsen. Der står det også at en av elevene som reiste seg for å beskytte ham, fikk bronsemedalje for sin heltedåd.

Altså eleven gjør det samme som Saers og får medalje, mens Saers får ingenting.

Jeg tror ikke at noen legger merke til lærere som utfører slike heltedåder i hverdagen, av én grunn: det er normalt at lærere beskytter elever hvis det trengs.

Det er jo de som er de voksne i klasserommet. Slåsskamper er en naturlig del av skolehverdagen, og pedagogisk personale er vant til å håndtere slike hendelser.

Jeg er utdannet lærer og kan ikke huske å ha fått opplæring eller trening i det, men av erfaring vet jeg at litt sunt vett holder massevis i slike situasjoner.

Les også: – Min opplevelse av å jobbe i Osloskolen bekrefter mye av det Saers sier

Men det triste faktum er at det ikke holder i møte med livsfarlige kriminelle.

Flere kolleger har sagt til Saers at han burde ha behandlet overfallsmennene med respekt og holdt hendene i lomma. Slik jeg ser det, betyr det at han burde ha latt dem storme inn og kanskje gå til angrep mot elevene – midt i hans time!

Heldigvis er vi mange i lærerstanden som er uenige.

Likevel gir verken Osloskolen eller retten Saers medhold. Er dommen å tolke som et tegn på at arbeidsmiljøloven ikke gjelder for oss lærere?

Hvis ja, har jeg en farlig nyhet å meddele. De fleste lærere er glade i barn. Når de beskytter dem, gjør de det av omsorg, og ikke fordi de forventer å få en medalje eller lønnsøkning.

Men ikke la deg lure: De er ikke mer glad i barna våre enn i sitt eget liv.

Hvis denne dommen står og hvis det ikke skjer noen endringer når det gjelder denne prinsipielle utfordringen skolen står overfor nå, er jeg redd for at neste Saers bare «holder hendene i lomma» og tar et avviksskjema for å dokumentere hva som skjer mens barnet ditt i alle de andres påsyn blir banket opp midt i timen.

En lærer er ikke ansatt som vekter eller politi, men som pedagog, og det var bare Saers godvilje og etiske sans som fikk ham til å handle som han gjorde. Han betaler nå en altfor høy pris for å ha vært en modig, uselvisk og beskyttende lærer.

Les også:   Vinner jeg i høyesterett, får det ringvirkninger ikke bare for lærere

Da er det kanskje ikke så rart at Saers skriver på sin side:

«Blir dommen stående vil jeg fraråde alle lærere å gripe inn når elever tyr til vold. Da gjelder regelen om å stå med hendene i lommen, vise den voldelige eleven «respekt» og smile til vedkommende, slik en kollega av meg formulerte det i retten.

Min mening etter nesten 50 år i skolen er at usikre lærere, som ikke tør å være voksne grensesettende tydelige lærere med stort hjerte, gir en dårligere skole.»

Skolen etter «elevenes arbeidsmiljølov» i opplæringsloven plikter å sørge for at elevene har et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø.

Er det virkelig slik at skolen ikke bare kan overse arbeidsmiljøloven, men også neglisjere opplæringslovens ufravikelige bestemmelser om en trygg og god skolehverdag – noe som kan bli en konsekvens av dommen i Saers sak.

Kjære forelder, vit: Det finnes ingen andre mellom en mulig overfallsperson og ditt barn i klasserommet enn en lærer – og snart blir det ikke hun/han engang hvis dommen fra lagmannsretten står! Denne kampen bør egentlig være vår!