Derfor trenger vi EU

Jeg har gått fra "nei" til "tja".

I 1994 var jeg for ung til å stemme, men engasjerte meg likevel aktivt mot norsk EU-medlemskap. I ettertid har en stadig større andel av den norske befolkningen iflg. meningsmålinger gått over til nei-siden, mens jeg selv har beveget meg i motsatt retning: Jeg har blitt en tviler, med et i utgangspunktet positivt syn på EU.

Det er flere grunner til dette.

Det er åpenbart at EU som fredsprosjekt har vært en suksess. Fred i Europa er ikke noe vi kan ta for gitt. Vi trenger samhold og forpliktende samarbeid mellom de europeiske nasjonalstater. Vi trenger EU.

Dertil kommer at EU også er et solidaritetsprosjekt, gjennom å ha innlemmet stater som har hatt behov for politisk, økonomisk og demokratisk utvikling.

I tillegg er det slik at strukturen og maktforholdene i verden er i endring. Teknologi minimerer avstanden mellom folk og migrasjonen når nye høyder. Kampen mellom stormakter om hegemoni tar seg opp, og på den globale arena er det dessverre fortsatt slik at prinsippet om den sterkestes rett rår. For å overleve, beskytte seg selv og bli hørt, er Europa avhengig av å stå samlet med en tydelig stemme.

Så selv om kortsiktige nasjonalegoistiske hensyn skulle tilsi at Norge er best tjent med å stå utenfor EU, ville jeg antakeligvis ha stemt "ja" om det ble folkeavtemning igjen.