Vi lever i en kultur som lenge har likestilt lange arbeidsdager med produktivitet. Er du på jobb i åtte timer, og gjerne lengre, da er du seriøs. Da er du dedikert.
Men hva om akkurat denne tankegangen er det største hinderet for reell effektivitet?
Jeg mener at effektivitet ikke handler om antall timer vi bruker på jobb, men om kvaliteten på de timene vi faktisk jobber. En produktiv arbeidsdag burde bestå av overskudd, kreativitet og fokus – tre ting som sjelden varer i åtte sammenhengende timer.
Tradisjonelle arbeidsdager fra 8 til 16 er ofte fylt av møter som kunne vært e-poster, kaffepauser for å holde seg våken, og scrolling på telefonen fordi hodet trenger en pause.
Det ironiske er at disse pausene oppstår nettopp fordi vi tvinger oss til å være «på» hele dagen. Vi strekker arbeidsdagen ut, men får vi egentlig utrettet mer?
Jeg er avhengig av å være kreativ, derfor jobber jeg ikke 8–16. Jeg gjør alt i min makt for å unngå det.
Jeg får gjort mer på fire timer med overskudd, enn på åtte timer i halvtåke.
Hadde arbeidsoppgavene mine vært «enkle» og repetitive, ville nok den tradisjonelle arbeidsdagen vært perfekt. Men den ble jo skapt da vi jobbet på fabrikker.
Siden den gang har ting endret seg betraktelig. I dagens samfunn gjelder det å tenke og skape. Det er det vanskelig å gjøre i åtte timer i strekk, og jeg tror dette er noe av grunnen til at vi har vokst opp med å se foreldregenerasjonen bli utbrent opptil flere ganger i løpet av livet.
Jeg vet at jeg må jobbe i «sprintetapper» gjennom dagen for å produsere topp kvalitet. Dessuten må jeg legge inn tid til å restituere mellom slagene.
Jeg jobber når jeg er kreativ. Jeg pauser når jeg er tom. Jeg løfter når jeg trenger fokus. Jeg løper når jeg trenger å tenke.
Når ansatte vil trene i arbeidstiden, tolkes det ofte som latskap eller unnasluntring.
Og vet du hva? Jeg får gjort mer på fire timer med overskudd, enn på åtte timer i halvtåke.
Det er fordi jeg vet at et uthvilt hode er mer effektivt, en sterk kropp tåler mer, og et lavt stressnivå gir bedre avgjørelser. Dette er ikke bare en drøm; det er en nødvendighet om vi skal lykkes med å få ansatte som virkelig kan yte sitt beste.
Til tross for dette har også næringslivet en misforstått holdning til helse og aktivitet. Når ansatte vil trene i arbeidstiden, tolkes det ofte som latskap eller unnasluntring.
Men hva skjer om vi snur litt på dette? Flere studier viser at fysisk aktivitet gir økt energi, lavere stress og færre sykedager. Er det ikke nettopp det alle arbeidsgivere ønsker?
La oss måle resultater, ikke timer.
Jeg utfordrer ofte ledere direkte: «Hva om vi lot ansatte trene i arbeidstiden?». Reaksjonen? Ofte skepsis. «Så du vil at de skal ha fri i arbeidstiden», spør de. Mitt svar er enkelt: «Nei, jeg vil at de skal prestere bedre».
Det handler om å våge å tenke nytt, å utfordre holdningen om at «sånn har vi alltid gjort det».
Jeg tror at de selskapene som innser at helse og effektivitet går hånd i hånd, vil være fremtidens vinnere. Ledere som forstår at ansattes helse påvirker bunnlinjen, bygger de beste selskapene.
Jeg mener det er på høy tid at vi snakker mer om bedre helse som et konkret tiltak mot sykefravær og ineffektivitet. La oss måle resultater, ikke timer.
Det handler ikke om hvor mye tid vi bruker, men hva vi faktisk oppnår. Det er på tide med en debatt om hva som faktisk er effektivt.
- Innlegget er levert av Ung Debatt, som distribuerer unge voksnes meningsytringer til norske medier.
Les også: – Pulsklokka mi tar helt av, jeg er livredd sjefen (+)
Les også: En fysisk jobb reddet Håkon: – Måten skolen var lagt opp på var ikke noe bra for meg
Les også spaltist: Arbeidstakere i Norge har sjelden hatt venner øverst ved bordet
Les også debatt: Når de rike flytter inn, må de fattige ut. Eller?
