Dessverre eksisterer det fortsatt barrierer som bidrar til å bagatellisere og ufarliggjøre digitale seksuelle overgrep. Og det er barna som lider under disse. Internett har gjort det lettere å utføre seksuelle overgrep mot barn og unge.

Én av ti norske ungdommer har mottatt seksuelle henvendelser fra en voksen på nett, ifølge Medietilsynet.
Kripos har undersøkt 100 saker der barn under 14 år ble kontaktet av voksne om seksuelt innhold på sosiale medier og i spill. I 84 prosent av sakene er det begått seksuelle overgrep eller forsøk på dette.
Det finnes dessverre utallige historier om hvordan voksne med seksuell interesse for barn bruker sosiale medier, meldingstjenester og spill til å lure barn til å dele nakenbilder – eller får dem til å utføre seksuelle handlinger på seg selv eller andre barn og unge foran kamera.
Men er det så farlig når overgrepet skjer digitalt og ikke «på ordentlig»?
I januar i år lanserte Stine Sofies Stiftelse i samarbeid med advokatfirmaet Wikborg Rein den tredje rapporten fra Barnas Havarikommisjon.
Samfunnet undervurderer systematisk hvordan digitale seksuelle overgrep virker på barn og unge.
Her beskrives det hvordan overgripere bruker digitale verktøy til å oppsøke og lokke, eller «groome», barn for å kunne begå digitale overgrep mot barna – uten at samfunnet har den samme muligheten til å stanse og straffe dem som lokker barn til fysiske overgrep.
Dagens straffelov likestiller nemlig ikke digital og fysisk grooming.
Det faktum at den voksne må ha kommet frem til eller kan se møtestedet for å kunne straffes, bidrar etter min mening til å opprettholde det utdaterte skillet mellom «grooming» som fører til fysisk kontakt og «grooming» som fører til digital seksuell kontakt.
Min påstand er derfor at samfunnet på denne måten systematisk undervurderer hvordan digitale seksuelle overgrep virker på barn og unge, og lar det prege hvordan vi som samfunn ser på og møter de som utsettes.
Barnas opplevelser ved digitale seksuelle overgrep vil gi økt risiko for utvikling av psykiske lidelser.
Slike antakelser inngår i en lang historie om å bagatellisere og ufarliggjøre overgrep mot barn og virkningen av overgrep på barnets selvbilde, helse og livsløp. Men nå vet vi at overgrep – også digitale – skader barnet på alle eksistensielle nivåer.
Som ved fysiske seksuelle overgrep, vil barnas opplevelser ved digitale seksuelle overgrep gi økt risiko for utvikling av psykiske lidelser som angst, posttraumatisk stresslidelse, depresjon og spiseforstyrrelser.
I tillegg kommer problemer med selvtillit og eget selvbilde. Da må vi også skrive dette inn i historien om hvordan vi hjelper de utsatte barna – og straffeforfølger de voksne gjerningspersonene.
Over tid har skam og skyldfølelse helseskadelig virkning. Til det trengs ingen direkte berøring.
Vi vet at barn og unge kan lokkes til å gjøre seksuelle handlinger med seg selv eller andre på nettet. Er det slik at barn som ikke misbrukes med vold eller tvang, men isteden forføres og lokkes med vennlighet og smiger, ikke tar skade?
Forsking viser at det «forførte» barnet tar vel så dyp skade fordi det «har vært med på det» og derfor anser seg som medskyldig.
Dette maktforholdet er viktig for å forstå virkningen av overgrep generelt – og overgrep på nettet spesielt. Barnet er blitt lurt eller belønnet for å gjøre eller være med på noe som er skambelagt og forbudt. Over tid har skam og skyldfølelse helseskadelig virkning. Til det trengs ingen direkte berøring.
Vi vet at barn som har delt nakenbilder av seg selv til det de trodde var en jevnaldrende, risikerer å bli utsatt for trusler når den voksne gir seg selv til kjenne. Først trusler om at bildene deles med barnets omgangskrets, deretter presses de til grov seksuell kontakt.
Er det slik at overgrepet er mildere om barnet ikke er fysisk berørt? At skadevirkningen av å dele nakenbilder eller -filmer er mindre enn om barnet utsettes for et fysisk overgrep? Vi vet at det heller ikke er tilfelle.
Konstant redsel og tilhørende følelse av avmakt er noe av det mest helseskadelige som finnes. Det kan være dødelig.
Barnet forstår gradvis at det er prisgitt en ukjent person, som fra ukjent sted, i ulik form og på uvisst tidspunkt kan true og kreve noe av han eller henne. Barnet er blitt gjenstand for en annens vilkårlighet.
Det skaper en kronisk alarmtilstand som i praksis er en form for terror, lik terroren diktatorer bruker for å knekke de mest rakryggede av sine motstandere. Helt uten å legge en hånd på dem.
Konstant redsel og tilhørende følelse av avmakt er noe av det mest helseskadelige som finnes. Det kan være dødelig.
Vi skal heller ikke undervurdere barnas personlige sorg ved å oppdage at personen de trodde var en forståelsesfull venn aldri fantes. I tillegg til sjokket og sorgen, vil de også kunne miste troen på relasjonell trygghet videre i livet.
Barna som opplever at overgrep startes, gjennomføres og lever videre på nettet må tas på alvor.
Denne våren kommer regjeringens melding til Stortinget om trygg digital oppvekst. Det er ventet at den inneholder forslag til nye aldersgrenser og tilpasninger i foreldreveiledning for sosiale medier.
Dette er gode tiltak, men dessverre ikke nok til å stanse digitale seksuelle overgrep mot barn. Det er det stortingsmeldingens – og regjeringens – ansvar å gjøre noe med.
Barna som opplever at overgrep startes, gjennomføres og lever videre på nettet må tas på alvor: De helsemessige konsekvensene ved digitale overgrep er like alvorlige som ved fysiske, og det må gjenspeiles i straffeforfølgelsen av gjerningspersonene.
Vi må kunne forvente at barns rettsvern er like godt, uansett om overgrep skjer fysisk eller digitalt. Konsekvensene er ikke mindre for de barna som rammes.
Oppfatninger som at overgrepet «bare» skjedde digitalt, må uansett ikke få leve videre.
Les også debatt: Jeg hatet Sophie Elise, men elsker Selina
Les også debatt: Kan vi få tilbake pornokioskene?
Les også debatt: Helsevesenet tillater sterke opioider, men cannabis? Der går grensen
Les også debatt: Hvor er kriseteamet når du vet at barnet ditt skal dø?
Les også debatt: Jeg var ikke et barn «ingen ville ha». Jeg var et barn som ble tatt fra sin familie