Davids kamp mot Goliat

I Dagsavisen 28.3 kunne vi lese om historien til Modi. Hans beskrivelser er dessverre ikke overraskende lesning for Barnehage-, skole og lærlingombudet i Oslo.

I møte med etatsledelsen i utdanningsetaten tidligere i år, uttrykte ombudet en sterk bekymring for den økte bruken av bortvisninger for hele skoleåret for sårbare elever i Osloskolen. Svaret ombudet mottok var lite betryggende.

Etatsledelsen forteller at de er blitt mer bevisst bruken av bortvisning ut skoleåret som et verktøy for å håndtere uønsket atferd. Dette bekrefter juridisk direktør i utdanningsetaten Kristian Mørch i en sak i Vårt Oslo 25.03.2025. Inneværende skoleår har elever som har blitt bortvist ut skoleåret økt med 10-gangen.

Ombudet har i møte med utdanningsbyråd Julie Remen Midtgarden uttrykt bekymring overfor ekskluderingspraksisen i Osloskolen. Den strider mot hva som er til det beste for barn og unge, og utfordrer deres rettssikkerhet. Sårbare elever som har krav på et særlig vern, er nettopp de som blir mest utsatt for brudd på sine rettigheter, både i henhold til opplæringsloven og barnekonvensjonen. Dette er en uverdig behandling av barn. Det er vår erfaring at denne ekskluderingen fører til økt marginalisering og skyver ungdommen lenger ut i utenforskap. Tilliten til at voksne og systemet vil dem vel forsvinner helt.

Når etatsledelsen bruker utvisning ut skoleåret som verktøy uttrykker de samtidig hva som er deres gjeldende elevsyn. Er ekskludering Osloskolens svar på sårbare elevers utfordringer? Hvordan vi tenker om ungdommer som Modi påvirker hvordan vi møter dem.

I VG 03.02.2025 referer daværende utdanningsdirektør til kriminelle elever når hun snakker om elever som har brutt loven. I NRK10.02.2025 kaller Sylvi Listhaug barn som blir sinte og bruker vold for pøbler. Hvordan vi snakker om barn, påvirker også hvordan de ser på seg selv, og hvordan samfunnet for øvrig oppfatter dem.

Les også: – Jeg forventer at når man har en nødtelefon, så skal det være hjelp å få (+)

Elever som utfører vold og trusler er i mange tilfeller barn og unge under 18 år som har en rett til opplæring. Om elever sees utelukkende som kriminelle som må straffes gjennom ekskludering fra opplæring, ivaretar vi verken skolens plikter eller deres rettigheter. Ombudet anerkjenner at enkelte situasjoner fordrer at elever som har utøvd trusler og vold periodevis skjermes fra fellesskapet for å ivareta andre elevers rett til et trygt og godt skolemiljø. Dette kan allikevel gjøres på en klok måte, hvor barn og unge ikke fratas sin opplæring.

Ombudet mener at utdanningsetaten må vise høyere ambisjoner for elevgruppen som uttrykker seg gjennom utøvelse av trusler og vold. Barn og unge som utfordrer voksnes normer skal også møtes av voksne som har tro på, og tillit til, at alle elever vil gjøre det bra hvis de kan. Bortvisning fra opplæringen er et svært enkelt tiltak for å løse komplekse utfordringer. For elevene dette gjelder er det heller behov for at opplæringen intensiveres og tilpasses eleven slik at de får mulighet til å komme seg ut av utenforskapet, og ikke det motsatte.

Gjennom Hammerborgerklæringen uttrykker byrådet i Oslo ambisjoner om å skape verdens beste skole, og byrådsleder Eirik Lae Solberg engasjerer seg stort i arbeidet for å hindre ungt utenforskap. Da blir det et paradoks at den viktigste etaten for å hindre ungt utenforskap samtidig øker takten på ekskludering fra opplæring og fellesskapet.

---

---