Hjemmefødsel er igjen et tema for debatt, og i kommentarfeltene foregår det nærmest en heksejakt på oss som velger å føde hjemme.
Vi blir både direkte og indirekte beskyldt for å være egoistiske og uansvarlige. For ikke å snakke om devalueringen av hjemmejordmødrenes kompetanse. Diskusjonen styres av følelser og manglende kunnskap.
Det finnes solid forskning som viser at for de av oss som oppfyller kriteriene for det, er en planlagt hjemmefødsel med jordmor like trygt for både mor og barn, som å føde på sykehus. Det kan til og med ha noen fordeler, som redusert risiko for ulike komplikasjoner.
Dette er så godt dokumentert, at det burde ikke være nødvendig å diskutere det mer.
Helsedirektoratet har utarbeidet retningslinjer og anbefalinger for hjemmefødsel, basert på en grundig gjennomgang av forskningslitteraturen. I retningslinjene har de også åpnet for at helseforetakene kan tilby planlagt hjemmefødsel som en del av det offentlige fødetilbudet, slik som for eksempel i Danmark, Nederland og England.
Det er ikke for alle å føde hjemme. For noen av oss er det definitivt tryggest å føde på sykehus.
Selv har jeg født tre barn. Ett på sykehus og to hjemme, med en erfaren og dyktig jordmor. Tre trygge og fine opplevelser. Å føde hjemme var et veloverveid og trygt valg for meg og mine barn.
Men det har også vært et valg jeg har måttet tåle kritikk for, og som jeg til stadighet opplever at jeg må forsvare. «Det ville jeg aldri turt!», sier de. Men jeg hadde jo selvfølgelig heller aldri valgt å føde hjemme, dersom det ikke var trygt for meg og barnet mitt.
«Hvis jeg hadde født hjemme, ville både jeg og babyen ha dødd» er en kommentar som går igjen. Men du hadde ikke det.
Det er ikke for alle å føde hjemme. For noen av oss er det definitivt tryggest å føde på sykehus. Det er strenge kriterier for hvem hjemmefødsel er trygt for, og mange av de som «ville dødd om de fødte hjemme», ville i utgangspunktet ikke oppfylt disse kriteriene. Eller; de ville blitt overført til sykehus før, under eller etter fødsel.
Hjemmejordmødrene er trent til å kunne håndtere ulike komplikasjoner, og har med seg utstyr og medisiner for dette.
Vi må ha tillit til jordmorfaget, og at hjemmejordmødrene gjør gode, faglige vurderinger som ivaretar tryggheten til mor og barn gjennom hele fødselsforløpet. Ingen er interessert i å ta unødvendige sjanser hjemme.
Det er også helt umulig å si hvordan en fødsel ville ha utspilt seg under helt andre premisser og forutsetninger.
Hjemme gjøres det blant annet ingen medisinske inngrep som øker risiko for komplikasjoner – og nettopp derfor bare gjøres på sykehus. Hjemmejordmødrene er dessuten trent til å kunne håndtere ulike komplikasjoner, og har med seg utstyr og medisiner for dette.
Det er ikke slik at vi lener oss på eteriske oljer og massasje i en akutt situasjon.
Uassistert fødsel eller «frifødsel» er noe annet. Selv om det i denne debatten stadig forveksles med assistert hjemmefødsel. Uassistert fødsel dreier seg om et lite, ukjent antall kvinner som velger å føde uten jordmorassistanse.
At noen tror det er trygt å føde uassistert, er ikke det samme som at de ville valgt å gjøre det.
I en nylig undersøkelse oppga 1 av 10 at de tenkte det var trygt å føde hjemme uten helsepersonell tilstede. 9 av 10 tenker altså at det ikke er trygt.
Det at noen tror det er trygt å føde uassistert, er heller ikke det samme som at de ville valgt å gjøre det. I så fall må det virkelig jobbes med tilliten til helsevesenet og fødselsomsorgen.
I en norsk studie som undersøkte hvorfor en gruppe kvinner valgte å føde uassistert, fant forskerne at det blant annet handlet om mistillit til dagens fødselsomsorg – der flere hadde tidligere negative opplevelser. Flere av kvinnene oppga at de hadde ønsket å ha med seg en jordmor på fødselen, men at dette av ulike grunner ikke var mulig.
Det er ytterst få som velger å føde uassistert. Og det er heller ikke mange av oss som føder planlagt hjemme med jordmor.
Det er ikke slik at de som velger å føde uassistert gjør det fordi de ikke er klar over risikoen. Skremsel og offentlig fordømmelse vil nok ikke overbevise dem om å føde på sykehus. Det tror jeg heller bare skaper mer avstand.
La oss heller lytte til disse kvinnene, i arbeidet mot et godt, differensiert og traumesensitivt offentlig fødetilbud.
Det er ytterst få som velger å føde uassistert. Og det er heller ikke mange av oss som føder planlagt hjemme med jordmor.
Faktisk er det langt flere som føder uplanlagt og ufrivillig utenfor institusjon. Fordi fødesteder legges ned eller sommerstenges. Fordi de ikke rekker frem til sykehuset. Fordi fødeavdelingene er fulle, eller fordi de blir bedt om å vente hjemme for lenge.
Dette fremstår som et langt større problem. Men det er det ingen som skriver om, eller hisser seg opp over?
Les også debatt: Ja, vi ER sinna
Les også kommentar: Uten tillit blir det farlig å føde (+)
Les også: Astri og Martin er fosterforeldre: – Det mest meningsfulle vi har gjort (+)
Les også: Eksperter sier stopp: – Tidlig skjermbruk truer barnas framtid (+)
Les også debatt: Skal vi tilbake til helvete?
